Nettsiden min heter diaty1forskning.no. Det er ingen tilfeldighet. Jeg lever fordi insulin ble oppdaget for litt over 100 år siden.
Da jeg fikk diabetes type 1 i 1960, hadde insulin allerede reddet liv i nesten 40 år. Likevel er det lett å glemme at bare én generasjon tidligere var diabetes type 1 nesten alltid en dødsdom. Navnet på nettsiden min diaty1forskning.no – er derfor mer enn et navn. Det er en påminnelse om at jeg lever i dag. Fordi noen forskere nektet å gi opp jakten på en behandling. Historien om insulin er ikke bare en medisinsk oppdagelse. Den er en av de største redningsaksjonene i moderne medisin.
Diabetes er en av verdens eldste sykdommer
Diabetes er langt fra en moderne sykdom.De eldste beskrivelsene finner vi flere tusen år tilbake.I den egyptiske Ebers-papyrusen, skrevet omkring 1550 f.Kr., beskrives mennesker som tisser store mengder urin – sannsynligvis den eldste kjente beskrivelsen av diabetes.Også leger i oldtidens India kjente sykdommen. De la merke til at urinen var så søt at den tiltrakk seg maur og insekter.De visste ikke hvorfor.Men de observerte den.
Ordet diabetes kommer fra gresk og betyr omtrent «å renne gjennom», en beskrivelse av de store urinmengdene.
Senere ble ordet mellitus lagt til. Det betyr honningsøt.
På den tiden fantes ingen laboratorier. Legene måtte bruke sansene sine, og noen smakte faktisk på urinen for å avgjøre om den inneholdt sukker.I dag høres det merkelig ut. Den gang var det medisinsk diagnostikk.
En sykdom ingen kunne stoppe
Frem til begynnelsen av 1920-tallet kunne legene bare se på at barn og unge med diabetes ble sykere og sykere. De drakk enorme mengder vann. De gikk raskt ned i vekt. Til slutt utviklet de diabetisk ketoacidose og døde.
Diabetisk ketoacidose (DKA) oppstår når kroppen mangler insulin. Da må den forbrenne fett i stedet for glukose, og det dannes ketonstoffer som gjør blodet surt. Sammen med svært høyt blodsukker og stort væsketap kan dette bli en livstruende tilstand dersom den ikke behandles raskt.
Den eneste behandlingen som ga litt ekstra levetid, var en nesten sultelignende diett. Noen levde noen måneder lenger. Ingen ble friske
Gjennombruddet som forandret alt
I 1921 fikk den unge kanadiske kirurgen Frederick Banting en idé.Han mente at insulin kunne utvinnes fra bukspyttkjertelen dersom de insulinproduserende øycellene ble bevart, mens resten av kjertelvevet fikk brytes ned.
Ved Universitetet i Toronto startet han arbeidet sammen med medisinstudenten Charles Best. De fikk støtte av fysiologen John Macleod, som stilte laboratorium og utstyr til disposisjon.Senere kom biokjemikeren James Collip inn i prosjektet. Hans viktigste oppgave ble å rense insulinet slik at det kunne brukes på mennesker. Sammen gjorde de en av medisinhistoriens største oppdagelser.
Gutten som fikk en ny sjanse
Den første pasienten het Leonard Thompson.Han var 14 år gammel.Da han ble innlagt på sykehus i januar 1922, var han døende.
Den første injeksjonen hadde begrenset effekt fordi insulinet fortsatt var for urent. James Collip arbeidet intenst med å forbedre rensingen.Tolv dager senere fikk Leonard en ny injeksjon. Denne gangen falt blodsukkeret dramatisk.Ketonene forsvant.Gutten begynte å legge på seg. For første gang i historien overlevde et barn med diabetes type 1 takket være insulin.
Nobelprisen – allerede året etter
Oppdagelsen var så betydningsfull at Nobelprisen i fysiologi eller medisin ble tildelt Frederick Banting og John Macleod allerede i 1923.Banting mente at Charles Best burde vært med og delte derfor sin del av prisen med ham.Macleod delte sin del med James Collip.Det sier mye om hvor avgjørende samarbeidet hadde vært.
Hvordan kunne millioner av mennesker få insulin?
Å oppdage insulin var én ting. Å produsere nok insulin til millioner av mennesker var en helt annen utfordring.
Her spilte legemiddelindustrien en avgjørende rolle.I USA samarbeidet forskerne ved Universitetet i Toronto med Eli Lilly. Selskapet utviklet metoder som gjorde det mulig å produsere store mengder insulin med høyere renhet og jevn kvalitet. Uten denne innsatsen ville oppdagelsen neppe ha reddet så mange liv på så kort tid.
Danmark ble en insulinstormakt
Samtidig skjedde noe viktig i Danmark.Nobelprisvinneren August Krogh besøkte Toronto sammen med sin kone Marie, som selv hadde diabetes.Krogh fikk tillatelse til å produsere insulin i Skandinavia.Tilbake i Danmark grunnla han, sammen med legen Hans Christian Hagedorn og apotekeren August Kongsted, Nordisk Insulinlaboratorium i 1923. Noen år senere oppsto en faglig uenighet.Brødrene Harald og Thorvald Pedersen startet derfor Novo Terapeutisk Laboratorium i 1925. I flere tiår konkurrerte Nordisk og Novo om å utvikle stadig bedre insulinpreparater. Begge bidro til viktige fremskritt, blant annet utviklingen av mer rensede insuliner og senere langtidsvirkende insulinpreparater. I 1989 slo de to selskapene seg sammen. Resultatet ble Novo Nordisk – i dag verdens største produsent av insulin.
Fra slakteriet til genteknologi
De første insulinpreparatene ble fremstilt fra bukspyttkjertelen til gris og storfe. Det reddet millioner av liv.På 1980-tallet kom et nytt gjennombrudd.Ved hjelp av genteknologi klarte forskere å få bakterier til å produsere insulin som var identisk med menneskets eget. Senere kom insulinanaloger som virker raskere eller langsommere enn naturlig insulin. I dag utvikles ultraraske insuliner, smartere insulinpumper og kunstige bukspyttkjertler. Utviklingen stopper ikke.
Derfor er jeg fortsatt i live
Når jeg setter en insulindose i dag, er det lett å tenke på det som en rutine.
En penn.
En pumpe.
Noen få internasjonale enheter insulin.
Men hver eneste dose representerer mer enn hundre års forskning, samarbeid og utvikling.
Jeg fikk diabetes type 1 i 1960.
Siden den gang har jeg opplevd glassprøyter, urinprøver, de første blodsukkermålerne, insulinpenner, kontinuerlige glukosesensorer og moderne insulinpumper.
Utviklingen har vært enorm.
Men alt startet med den samme oppdagelsen.
Insulin.