Diabetes type 1 rammer svært skjevt geografisk. Mens sykdommen er sjelden i store deler av Asia og Sør-Amerika, ligger enkelte land i en ekstrem verdenstopp. Finland troner øverst, men også Norge og flere land i Midtøsten har opplevd en kraftig økning i antall tilfeller de siste tiårene.
Når medisinske forskere sammenligner forekomsten av diabetes type 1 mellom land, ser de på insidens – det vil si hvor mange nye tilfeller som oppdages per 100 000 innbyggere hvert år. Fordi registreringen av diagnosen hos voksne varierer globalt, brukes aldersgruppen 0–14 år som den offisielle målestokken for internasjonale sammenligninger.
De nyeste tallene fra International Diabetes Federation (IDF) og Nasjonalt Barnediabetesregister viser en tydelig tendens.
Topplisten: Landene med høyest insidens i verden
| Rangering | Land | Årlig antall nye tilfeller (per 100 000 barn) |
| 1 | Finland | 52,2 |
| 2 | Sweden | 44,1 |
| 3 | Norge | 43,5 |
| 4 | Kuwait | 41,7 |
| 5 | Qatar | 38,1 |
| 6 | Canada | 37,9 |
| 7 | Algerie | 34,8 |
| 8 | Saudi-Arabia | 31,4 |
Situasjonen i Norge: En historisk økning
Norge ligger stabilt helt i verdenstoppen. Ifølge offisielle data fra Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret), har forekomsten økt kraftig de siste 30 årene.
- Utviklingen: I 1994 fikk 22 per 100 000 barn i Norge diagnosen.
- Toppåret (2022): Norge registrerte et historisk rekordår i 2022, hvor insidensen hoppet helt opp til 49,1 per 100 000 barn (0–14 år), noe som nesten tangerte Finland.
- Siste status (2024): De nyeste tallene viser at insidensen har stabilisert seg noe igjen, og lå i 2024 på 43,5 per 100 000 barn.
- Totalt lever rundt 28 000 personer i Norge med diabetes type 1 i dag (ca. 0,4 % av befolkningen).
Gjorde pandemien at flere fikk diabetes type 1?
Det har vært en stor internasjonal og nasjonal faglig diskusjon om hvordan covid-19-pandemien påvirket utviklingen av diabetes type 1 hos barn. Globalt registrerte man en markant økning i nye tilfeller under pandemien, noe som også samsvarer med det norske rekordåret i 2022.
Medisinske forskere har i hovedsak diskutert tre teorier for å forklare dette fenomenet:
- Virusteorien (Direkte påvirkning): En hypotese var at SARS-CoV-2-viruset i seg selv kunne trigge en autoimmun respons, eller direkte angripe de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Funnene her spriker imidlertid globalt, og store registerstudier fra blant annet Danmark og Australia fant ingen direkte økt risiko hos barn som hadde gjennomgått infeksjonen.
- Hygienehypotesen og gjenåpning: Under nedstengningene ble barn i mindre grad eksponert for vanlige infeksjoner på grunn av isolasjon og strenge hygienetiltak. Da samfunnet åpnet opp igjen, ble et «utrent» immunsystem plutselig eksponert for mange virus samtidig. Teorien er at dette kan ha trigget den autoimmune prosessen hos barn som allerede var genetisk disponible.
- Forsinket diagnostisering: Restriksjoner og frykt for smitte gjorde at en del foreldre ventet lenger med å oppsøke lege. Dette førte sannsynligvis til at en del diagnoser ble oppdaget senere i forløpet enn normalt. Dette underbygges av en bekymringsfull global økning i antall barn som ble lagt inn med alvorlig diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) ved diagnosetidspunktet under pandemien.
Hvorfor rammer sykdommen så skjevt?
Forskere vet fortsatt ikke nøyaktig hvorfor immunforsvaret plutselig angriper de insulinproduserende cellene i kroppen, men det er enighet om at det skyldes et samspill mellom genetisk sårbarhet og miljøfaktorer.
Tidligere snakket man ofte om en «nord/sør-gradient», fordi forekomsten økte jo lenger unna ekvator man kom. Land som Kuwait, Qatar og Saudi-Arabia bryter imidlertid fullstendig med denne teorien. I disse solrike landene peker forskerne i stedet på faktorer som:
- Høy grad av genetisk inngifte (konsangvinitet), som gjør at risikogener opptrer hyppigere.
- Ekstremt rask urbanisering og livsstilsendring, som påvirker tarmfloraen og immunsystemet.
- Utbredt D-vitaminmangel (fordi den ekstreme varmen gjør at folk oppholder seg innendørs og dekker til huden).
Uansett om man bor i et iskaldt Norden eller et brennhett Midtøsten, forblir diabetes type 1 en av de mest komplekse og gåtefulle autoimmune sykdommene vi kjenner til.
Offisielle kildehenvisninger:
Internasjonale data:
- International Diabetes Federation. IDF Diabetes Atlas, 10th edition. Brussels, Belgium: International Diabetes Federation, 2021.
- Magliano DJ, Boyko EJ; IDF Diabetes Atlas 10th edition scientific committee. Prevalence and incidence of type 1 diabetes.
Norske data:
- Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret), Årsrapport 2024, Oslo Universitetssykehus.
- Folkehelseinstituttet (FHI), Folkehelserapporten: Diabetes i Norge.