Fylla har skylda!

Det å flytte hjemmefra, starte på studier og kaste seg ut i det sosiale ungdomslivet er en spennende tid. For ungdom med diabetes type 1 er det et sterkt ønske om å være akkurat som alle andre – og det skal man få lov til å være. Men når alkohol og andre rusmidler blir en del av ligningen, endrer spillereglene seg i kroppen.

Både for unge som eksperimenterer med alkohol for første gang, og for voksne som har hatt diagnosen i mange år, er det én fysiologisk prosess som er livsviktig å forstå: Leveren prioriterer alltid alkoholen først.

Hvorfor er alkohol ekstra skummelt med diabetes?

Normalt fungerer leveren som kroppens nød-matpakke. Hvis blodsukkeret faller, skiller leveren ut lagret glukose (glykogen) for å heve blodsukkeret igjen.

Når du drikker alkohol, skjer følgende:

• Leveren blir opptatt: Leveren oppfatter alkohol som en gift som må ut av systemet umiddelbart. Den retter alt fokus mot å bryte ned alkoholen.
• Nødbremsen svikter: Mens leveren er opptatt med alkohol-oppvasken, «glemmer» den å skille ut glukose. Hvis blodsukkeret begynner å falle, er kroppens naturlige forsvarssystem midlertidig satt ut av spill.
• Faren varer lenge: Risikoen for alvorlig føling (hypoglykemi) er faktisk størst mange timer etter at du har drukket, spesielt på natten og morgenen etter. Alkohol kan påvirke blodsukkeret i opptil 10–12 timer etter inntak.

Unge som flytter for seg selv: «Å være som alle andre»

Når man flytter hjemmefra, forsvinner også det trygge sikkerhetsnettet med foreldre som sjekker blodsukkeret om natten. I tillegg vil mange unge med diabetes strekke seg langt for ikke å skille seg ut i vennegjengen.

Å være som alle andre betyr ofte å bli med på festen, men med diabetes krever det noen enkle, men livsviktige kjøreregler:

• Aldri drikk på tom mage: Spis et ordentlig måltid med langsomme karbohydrater før festen starter.
• Sjekk, sjekk og sjekk igjen: Mål blodsukkeret jevnlig i løpet av kvelden, og alltid før du legger deg.
• Nattmat er obligatorisk: Selv om blodsukkeret virker fint eller høyt før leggetid, bør du spise litt karbohydrater (f.eks. en brødskive) før du sovner for å motvirke det nattlige fallet.
• Juster insulinen: Ofte må kveldsinsulinen (langtidsvirkende) eller måltidsinsulinen til nattmaten reduseres etter alkoholinntak.
• Viktig huskeregel: Karbohydratrik drikke som øl, cider og rusbrus kan sende blodsukkeret i været der og da, men fallet kommer snikende senere når alkoholen skal forbrennes.

Venner som passer på hverandre – og livsviktig lærdom

Den aller viktigste forsikringen en ungdom med diabetes har på fest, er vennegjengen. Når man flytter til et nytt sted, er det avgjørende å være åpen med de nye vennene sine.

Her er ting vennene dine må vite:

1. Fortell at du har diabetes: Si det som det er: «Jeg har diabetes. Hvis jeg oppfører meg merkelig, er det ikke sikkert jeg er dritings, det kan være at jeg har lavt blodsukker.»
2. Symptomene kan forveksles: Snøvling, ustøhet, aggresjon eller sløvhet er klassiske tegn på både høy promille og alvorlig føling. Vennene må vite forskjellen. Er de i tvil, må de prøve å gi deg sukker (juice, brus, druesukker) eller ringe 113.

Nesesprayen er enklere for vennene, men…

Mange diabetikere har i dag byttet ut den tradisjonelle glukagonsprøyten med en moderne glukagon-nesespray. Dette er et fantastisk hjelpemiddel, fordi det er uendelig mye lettere og mindre skummelt for en venn å gi et puff i nesa enn å måtte sette en sprøyte i låret dersom du skulle miste bevisstheten.

Det er likevel én kritisk biologisk felle både du og vennene dine må være klar over: Nesesprayen fungerer dårligere etter høyt alkoholinntak.

Enten glukagonet kommer via nesa eller låret, virker det ved å gi leveren beskjed om å tømme sukkerlagrene sine. Hvis leveren din er fullstendig blokkert fordi den er opptatt med å forbrenne alkohol, vil den ikke klare å respondere på nesesprayen. Ved bevisstløshet etter alkohol- eller rusinntak må vennene derfor ALLTID ringe 113 med én gang, slik at ambulansepersonell kan gi sukker (glukose) rett i blodet.

Hva med andre rusmidler?

I mange miljøer og på fester florerer det i dag også andre rusmidler enn alkohol. Illegale stoffer påvirker kroppen og diabetesen på helt andre – og ofte svært uforutsigbare – måter:

• Sentralstimulerende stoffer (f.eks. kokain, amfetamin og MDMA/Ecstasy): Disse stoffene setter kroppen i et ekstremt høygir. Dette frigjør store mengder stresshormoner (som adrenalin og kortisol), noe som ofte sender blodsukkeret skyhøyt i været. Den store faren er at man mister matlysten, danser i timevis uten stopp, og glemmer å ta insulinen sin. Dette øker risikoen dramatisk for livsfarlig diabetisk ketoacidose (syreforgiftning).
• Cannabis (hasj/marihuana): Cannabis påvirker først og fremst kognisjonen og dømmekraften. Man kan lett glemme å måle blodsukkeret, eller sette feil insulindose. I tillegg trigger cannabis ofte et voldsomt sug etter mat og søtsaker («munchies»). Spiser man store mengder karbohydrater uten å sette riktig mengde insulin, skyter blodsukkeret raskt i taket.
• Dempende stoffer (f.eks. GHB, benzodiazepiner og opioider): Disse stoffene sløver hjernen kraftig. Den største faren er at personen blir så sløv eller bevisstløs at verken de selv eller de rundt klarer å fange opp om det er rusen eller en livsfarlig, dyp føling som er årsaken.

Voksne diabetikere bør også passe på

Det er lett å tenke at dette kun gjelder «uvøren ungdom på fylla», men erfarne voksne diabetikere må være like påpasselige. Med årene kan man utvikle det som kalles hypoglycemia unawareness – at man merker tegnene på lavt blodsukker dårligere enn før.

Når sansene i tillegg sløves av et par glass vin eller en konjakk til kaffen, øker risikoen for at voksne går glipp av de tidlige varselsignalene på en føling. Leveren hos en 50-åring prioriterer akkurat like egoistisk som hos en 19-åring: Alkoholen skal ut først, uansett.

Konklusjonen er klar: Diabetes er ingen hindring for å nyte alkohol eller leve et sosialt liv, men det krever respekt for leverens fysiologi, gode rutiner før leggetid – og venner som vet hva de skal gjøre om uhellet er ute.