Rundt 30 000 mennesker lever med type 1-diabetes i Norge. Jeg våger å påstå at det også finnes rundt 30 000 forskjellige måter å takle sykdommen på. Når vi får feber, infeksjon, oppkast eller diaré, kan blodsukkeret og insulinbehovet reagere svært forskjellig. Det finnes derfor ikke ett fasitsvar som passer for alle. Likevel finnes det noen viktige prinsipper som kan gjøre sykdomsdagene tryggere.
En forkjølelse kan passere nesten uten utslag på blodsukkeret. En annen gang kan en tilsvarende infeksjon føre til stigende blodsukker og et større insulinbehov.
Ved oppkast eller diaré kan situasjonen bli motsatt. Da kan redusert matinntak og problemer med å holde på maten øke risikoen for lavt blodsukker.
Hvordan kroppen reagerer, avhenger blant annet av hvilken sykdom vi har, hvor kraftig den er, hvor mye vi klarer å spise og drikke, og hvordan insulintilførselen fungerer. Barn kan dessuten utvikle ketoner og diabetisk ketoacidose raskere enn voksne.
Hvordan påvirker feber og infeksjon glukosen?
Når kroppen bekjemper en infeksjon, frigjøres stresshormoner som blant annet kortisol, adrenalin og glukagon. Disse hormonene kan få leveren til å frigjøre mer glukose. Samtidig kan kroppen bli mindre følsom for insulin.
Resultatet er ofte at blodsukkeret stiger, selv om vi spiser mindre enn vanlig. Insulinbehovet kan derfor øke under sykdom og feber. Hos noen skjer endringen raskt, mens andre merker liten forskjell.
Det er ikke bare feberen som påvirker blodsukkeret. Smerter, dårlig søvn, betennelse, stress og enkelte legemidler kan også spille inn.
Ikke stans insulintilførselen
Kroppen trenger insulin hele døgnet, også når vi ikke spiser. Ved type 1-diabetes kan stans i insulintilførselen føre til at kroppen begynner å produsere ketoner. I verste fall kan dette utvikle seg til diabetisk ketoacidose, også kalt syreforgiftning.
Langtidsvirkende insulin eller den basale insulintilførselen fra en pumpe må derfor ikke stanses på egen hånd. Samtidig kan dosene måtte tilpasses når matinntaket, blodsukkeret eller insulinbehovet endrer seg.
Ved feber og stigende blodsukker kan det bli nødvendig med mer insulin. Ved oppkast, diaré eller lite mat kan behovet for måltidsinsulin bli mindre. Det er likevel viktig å skille mellom måltidsinsulin og insulin kroppen trenger uavhengig av mat.
Det finnes ingen dose som passer for alle. Bruk den personlige korreksjonsfaktoren og sykdomsplanen som er avtalt med diabetesteamet. Kontakt diabetesteamet, lege eller legevakt dersom du er usikker på doseringen.
Følg med på blodsukkeret (glukosen) ditt oftere
Blodsukkeret bør kontrolleres oftere under sykdom. Hvor ofte det er nødvendig, avhenger av formen, utviklingen i blodsukkeret og om det finnes ketoner.
En kontinuerlig glukosemåler er nyttig, men sykdom, væskemangel og raske endringer kan gjøre målingene vanskeligere å tolke. Kontroller med fingerstikk dersom sensorverdien ikke stemmer med symptomene eller utviklingen du forventer.
Det kan også være nødvendig å følge med gjennom natten. Barn og personer som ikke selv klarer å vurdere situasjonen, trenger særlig tett oppfølging.
Høyt blodsukker ved bruk av insulinpumpe
Ved feber og infeksjon kan blodsukkeret stige fordi kroppen frigjør stresshormoner og insulinbehovet øker. Hos personer som bruker insulinpumpe, kan høyt blodsukker samtidig skyldes at insulintilførselen er redusert eller har stanset.
En insulinpumpe tilfører små mengder hurtigvirkende insulin gjennom hele døgnet. Pumpebrukere har derfor vanligvis ikke langtidsvirkende insulin som reserve i kroppen. Det hurtigvirkende insulinet har forholdsvis kort virkningstid.
Hvis pumpen stanser, kanylen løsner eller insulintilførselen avbrytes på andre måter, kan kroppen raskt få for lite insulin. Blodsukkeret kan stige, og ketoner kan utvikle seg i løpet av kort tid.
Ved uventet eller vedvarende høyt blodsukker under sykdom bør man derfor både vurdere et økt insulinbehov og kontrollere pumpen, kanylen og ketonnivået.
Undersøk om:
- kanylen har løsnet eller bøyd seg
- slangen er tett, skadet eller har luftbobler
- insulinbeholderen er tom
- pumpen har stoppet eller varsler om feil
- insulinet kan ha blitt skadet av varme eller kulde
Hvis blodsukkeret ikke synker etter en korreksjon, eller det finnes ketoner, kan det være nødvendig å skifte kanyle, slange og insulinbeholder. Korreksjonsinsulin kan måtte gis med penn for å være sikker på at insulinet kommer inn i kroppen. Følg planen du har fått fra diabetesteamet.
Pumpebrukere bør alltid ha hurtigvirkende insulinpenn tilgjengelig. Det bør også finnes en avtalt reserveplan dersom pumpen ikke kan brukes.
Når bør ketoner måles?
Ketoner dannes når kroppen mangler tilstrekkelig insulin og begynner å bruke fett som energikilde. En mindre mengde ketoner kan også oppstå ved lite mat, men stigende ketonverdier hos en person med type 1-diabetes må tas alvorlig.
Det bør være lav terskel for å måle ketoner når:
- blodsukkeret er høyt og ikke synker som forventet
- du har feber eller en infeksjon
- du er kvalm, har magesmerter eller kaster opp
- du føler deg uvanlig slapp eller dårlig
- du bruker insulinpumpe og mistenker at insulintilførselen er avbrutt
- et barn med type 1-diabetes er i dårlig form
Ketoacidose kan i enkelte situasjoner utvikle seg uten svært høyt blodsukker. Kvalme, oppkast eller tydelig redusert allmenntilstand bør derfor ikke avvises bare fordi glukoseverdien ser forholdsvis normal ut.
Blodketoner viser situasjonen mer direkte enn ketoner i urin. Dersom du bare har urinstrimler, er de likevel bedre enn ingen ketonmåling.
Mat når appetitten er dårlig eller fraværende
Det er vanlig å spise mindre når man er syk. Man behøver ikke tvinge i seg vanlige måltider, men kroppen trenger fortsatt væske og ofte noe energi.
Hvis fast føde er vanskelig, kan mindre porsjoner eller mat som er lett å spise, være et alternativ. Det kan for eksempel være suppe, yoghurt, melk, grøt, iskrem eller ristet brød. Hva som fungerer, avhenger av sykdommen og hva personen tåler.
Ved lavt eller synkende blodsukker kan sukkerholdig drikke, juice eller andre lett tilgjengelige karbohydrater være nødvendig. Ved høyt blodsukker er vann eller annen sukkerfri drikke vanligvis et bedre valg.
Drikke med karbohydrater skal ikke brukes ukritisk ved høyt blodsukker. Samtidig kan det være nødvendig dersom man ikke klarer å spise og trenger karbohydrater for å kunne opprettholde nødvendig insulintilførsel. Blodsukker, ketoner, insulin og matinntak må vurderes sammen.
Drikk lite og ofte
Feber, oppkast, diaré og høyt blodsukker kan føre til væsketap. Ved høyt blodsukker taper kroppen også væske gjennom hyppig vannlating.
Små slurker med korte mellomrom kan være lettere å få i seg enn et helt glass. Ved høyt blodsukker er vann eller sukkerfri drikke vanligvis førstevalget. Ved lavt eller synkende blodsukker kan drikke med sukker være nødvendig.
Tegn på væskemangel kan være tørr munn, sterk tørste, lite eller mørk urin, svimmelhet og økende slapphet. Dersom du ikke klarer å beholde væske, bør du kontakte helsehjelp tidlig.
Oppkast og diaré krever ekstra oppmerksomhet
Oppkast og diaré kan gjøre behandlingen vanskelig. Blodsukkeret kan stige på grunn av infeksjonen, men også falle fordi maten ikke blir tatt opp eller beholdt.
Mål blodsukker og ketoner ofte. Forsøk å drikke små mengder regelmessig. Vær forsiktig med måltidsinsulin før du vet om maten blir værende, men ikke stans den grunnleggende insulintilførselen.
Kontakt lege eller legevakt dersom du:
- kaster opp gjentatte ganger
- ikke klarer å beholde væske
- har ketoner som øker eller ikke går ned
- ikke får kontroll på høyt eller lavt blodsukker
- blir stadig slappere
- er usikker på hvor mye insulin du skal ta
Hva med febernedsettende legemidler?
Feber er en del av kroppens reaksjon på infeksjon. Febernedsettende legemidler kan brukes ved behov for å lindre smerter og ubehag, men de behandler ikke selve årsaken til sykdommen.
Paracetamol kan være aktuelt for mange, men riktig dose avhenger blant annet av alder, kroppsvekt og annen sykdom. Enkelte legemidler passer ikke for alle. Spør lege eller apotek dersom du har nyresykdom, bruker andre medisiner eller er usikker på hva du kan ta.
Noen hostesafter og miksturer inneholder sukker. Det betyr ikke nødvendigvis at de må unngås, men det kan være nyttig å kjenne til innholdet.
Kan legemidler påvirke sensorverdiene?
Enkelte legemidler og kosttilskudd kan påvirke bestemte glukosesensorer. Dette kan føre til at sensoren viser en verdi som er høyere eller lavere enn den virkelige glukoseverdien.
| Sensor | Stoff eller legemiddel | Mulig påvirkning |
|---|---|---|
| Dexcom G4 og G5 | Paracetamol | Kan gi falskt høye sensorverdier |
| Dexcom G6, G7 og Dexcom ONE-systemer | Paracetamol over anbefalt maksimal dose | Kan gi falskt høye sensorverdier |
| Dexcom G6 og G7 | Hydroksyurea | Kan gi falskt høye sensorverdier |
| FreeStyle Libre 2 og 3 | Høye doser vitamin C, blant annet fra kosttilskudd og enkelte forkjølelsesmidler | Kan gi falskt høye sensorverdier |
| Medtronic Guardian 4, Simplera og Simplera Sync | Paracetamol | Kan gi falskt høye sensorverdier |
| Medtronic Guardian 4, Simplera og Simplera Sync | Hydroksyurea | Kan gi falskt høye sensorverdier |
| Eversense E3 og Eversense 365 | Antibiotika i tetrasyklingruppen | Kan gi falskt lave sensorverdier |
| Eversense E3 og Eversense 365 | Mannitol eller sorbitol gitt intravenøst eller som del av enkelte medisinske behandlinger | Kan gi falskt høye sensorverdier |
Tabellen er ikke en fullstendig oversikt. Påvirkningen varierer mellom modeller, doser og produktversjoner. Bruksanvisningen til den aktuelle sensoren må derfor kontrolleres.
Hvis sensorverdien ikke stemmer med symptomene, bør blodsukkeret kontrolleres med fingerstikk før du tar en insulinkorreksjon. En falskt høy sensorverdi kan føre til at du tar mer insulin enn kroppen trenger. En falskt lav verdi kan skjule at blodsukkeret faktisk er høyt.
Dette kan være særlig viktig ved innleggelse på sykehus. Helsepersonell kjenner ikke nødvendigvis begrensningene ved alle sensormodeller. Pasienten kan også få legemidler eller annen behandling som påvirker sensoren.
Hvis det er mulig, bør du eller en pårørende opplyse om hvilken sensor du bruker. Ved uventede verdier, eller når sensorverdien ikke stemmer med formen, bør blodsukkeret kontrolleres med sykehusets godkjente måleutstyr før sensorverdien brukes som grunnlag for insulinbehandling.
Symptomer på diabetisk ketoacidose
Diabetisk ketoacidose er en alvorlig og potensielt livstruende komplikasjon som krever rask behandling.
Mulige tegn er:
- stigende ketoner
- kvalme eller oppkast
- magesmerter
- sterk tørste og hyppig vannlating
- uttalt slapphet
- rask eller dyp pust
- fruktaktig lukt, som kan minne om neglelakkfjerner, fra pusten
- forvirring eller redusert bevissthet
Kontakt lege eller legevakt raskt ved mistanke om ketoacidose. Ring 113 ved alvorlige pustevansker, forvirring, redusert bevissthet eller rask forverring.
Du kan lese mer om årsaker, symptomer og behandling i artikkelen Syreforgiftning ved type 1-diabetes.
Mor, far eller andre pårørende kan hjelpe
Sykdom kan gjøre det vanskeligere å følge med på blodsukker, ketoner, insulin og væske. Mor, far, partner eller andre pårørende kan derfor være en viktig støtte – også for voksne som vanligvis håndterer diabetesen selv.
En pårørende kan hjelpe med å følge utviklingen, finne fram utstyr, hente drikke og kontakte helsetjenesten. Ved oppkast, høy feber eller stigende ketoner kan det også være tryggere at noen andre er til stede.
Nære pårørende bør vite hvor insulin, glukagon, ketonmåler og reserveutstyr oppbevares. De bør også kjenne tegnene på alvorlig hypoglykemi og ketoacidose.
Når bør du be om hjelp?
Ta kontakt med diabetesteamet, fastlegen eller legevakten når:
- du ikke klarer å få blodsukkeret under kontroll
- ketonene stiger eller ikke reduseres
- du ikke vet hvordan insulinet skal tilpasses
- du ikke får i deg eller beholder nok væske
- du kaster opp gjentatte ganger
- du har sterke magesmerter eller blir tydelig dårligere
- et barn med type 1-diabetes er i dårlig form
- du er alene og ikke føler deg trygg på å håndtere situasjonen
Det er bedre å kontakte helsetjenesten én gang for mye enn å vente til situasjonen har blitt alvorlig.
Lag en plan før du blir syk
Den beste tiden for å lage en sykdomsplan er når formen er god. Planen bør utarbeides sammen med diabetesteamet og tilpasses insulinbehandlingen, utstyret og tidligere erfaringer.
Det kan være nyttig å ha:
- blodsukkermåler og teststrimler
- utstyr for måling av blod- eller urinketoner
- hurtigvirkende insulinpenn og nåler
- reserveutstyr til insulinpumpen
- sukkerholdig og sukkerfri drikke
- behandling mot lavt blodsukker
- glukagon
- telefonnummer til diabetesteam, fastlege og legevakt
- en skriftlig plan for insulin og ketoner ved sykdom
Kontroller jevnlig at utstyret ikke har gått ut på dato.
Sykdom gir oss økt kunnskap
Sykdomsdagene blir ikke like for alle. Den samme personen kan også reagere forskjellig fra én infeksjon til den neste. Det finnes derfor ikke ett fasitsvar.
Likevel lærer vi etter hvert. Når vi har vært gjennom en sykdomsperiode, vet vi gjerne litt mer om hvordan kroppen kan reagere, hva som fungerte, og når vi burde ha bedt om hjelp. Neste gang vi blir syke, har vi med oss denne kunnskapen.
Det kan være nyttig å notere hvordan blodsukkeret, ketonene og insulinbehovet utviklet seg. Skriv også ned hva du klarte å spise og drikke, og hvilke tiltak som hjalp. Erfaringene kan brukes sammen med diabetesteamet til å forbedre den personlige sykdomsplanen.
Tidligere erfaring kan gi større trygghet, men er ingen garanti for at kroppen reagerer på samme måte neste gang.
Noen hovedprinsipper gjelder likevel: Kroppen trenger insulin, blodsukker og ketoner må følges tettere, og væske er viktig. Ved oppkast, stigende ketoner eller usikkerhet bør terskelen for å be om hjelp være lav.
Artikkelen gir generell informasjon og kan ikke erstatte en personlig sykdomsplan. Endringer i insulinbehandlingen bør følge planen du har avtalt med diabetesteamet, eller avklares med helsepersonell.
Kilder
- Helsenorge: Diabetes når du er syk eller stresset
- Helsenorge: Diabetisk ketoacidose
- Diabetesforbundet: Når du er syk
- Diabetesforbundet: Syreforgiftning
- Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for diabetes
- Dexcom: Legemidler som kan påvirke sensoren
- Abbott: Sikkerhetsinformasjon for FreeStyle Libre
- Medtronic: Bruksinformasjon for MiniMed og sensorer
- Eversense: Sikkerhetsinformasjon
Sist faglig oppdatert: 8. august 2026