Diabetisk ketoacidose (DKA) er en syreforgiftning som kan oppstå ved type 1-diabetes dersom kroppen får for lite insulin. Tilstanden kan utvikle seg raskt, særlig hos personer som bruker insulinpumpe, men den kan også utvikle seg mer gradvis. Tidlig gjenkjenning av symptomer og rask behandling er avgjørende.
Kroppen kan sammenlignes med et moderne passasjerfly
Et moderne passasjerfly overvåkes kontinuerlig av hundrevis av sensorer og datamaskiner. De registrerer fart, høyde, drivstoff, temperatur, lufttrykk og en lang rekke andre forhold. Små avvik korrigeres automatisk, ofte uten at pilotene merker det.
Slik fungerer også menneskekroppen.
Hvert eneste sekund reguleres kroppstemperatur, blodsukker, blodtrykk, væskemengde, elektrolytter og blodets surhetsgrad. Målet er hele tiden det samme – å holde kroppens indre miljø stabilt.
Denne kontinuerlige reguleringen kalles homeostase.
Så lenge alle systemene fungerer, tenker vi knapt over dem.
Ved diabetisk ketoacidose begynner flere av kroppens reguleringssystemer å svikte samtidig. Kroppen kjemper for å gjenvinne balansen, men etter hvert blir belastningen for stor. Da må medisinsk behandling overta.
For mange er ketoacidose det første tegnet på diabetes
De fleste forbinder ketoacidose med personer som allerede vet at de har diabetes type 1.
Men slik er det ikke alltid.
Internasjonale studier viser at mellom 25 og 40 prosent av voksne får diagnosen diabetes type 1 først når de legges inn på sykehus med diabetisk ketoacidose.
Før insulin ble oppdaget for litt over hundre år siden, var denne tilstanden nesten alltid dødelig.
I dag kan de aller fleste reddes dersom behandlingen kommer raskt i gang.
Når kroppen mangler insulin
Insulin fungerer som en nøkkel som slipper glukosen inn i kroppens celler.
Når kroppen mangler insulin, kommer ikke glukosen dit den skal. Selv om blodsukkeret er høyt, oppfatter cellene situasjonen som om de sulter.
Kroppen begynner derfor å hente energi fra fettlagrene.
Dette er egentlig en normal overlevelsesmekanisme.
Problemet oppstår når fettforbrenningen blir så kraftig at leveren produserer store mengder ketonstoffer.
Ketonstoffene er sure.
Når de hoper seg opp i blodet, begynner blodets pH å falle.
Blodets pH må holdes innenfor svært snevre grenser
Blodets normale pH ligger mellom 7,35 og 7,45.
Det høres kanskje ut som en liten forskjell, men kroppen tåler bare svært små avvik.
Når blodet blir surere, påvirkes nesten alle kroppens celler.
Enzymer fungerer dårligere.
Musklene blir svakere.
Hjertet og nervesystemet får stadig vanskeligere arbeidsforhold.
Blodet har sitt eget forsvar
Heldigvis har kroppen flere forsvarssystemer.
Et av de viktigste er bikarbonat, som fungerer som en kjemisk buffer.
En buffer kan sammenlignes med en støtdemper. Den forsøker hele tiden å nøytralisere overskudd av syre slik at blodets pH holder seg stabil.
Bikarbonat er faktisk det samme kjemiske stoffet som natron, som mange kjenner fra kjøkkenet. I baking kan natron reagere med syrer og danne karbondioksid. I kroppen har bikarbonat en helt annen oppgave. Her er det en av blodets viktigste buffere mot forsuring.
Men kroppens lager av bikarbonat er ikke ubegrenset.
Når produksjonen av ketonstoffer fortsetter, brukes stadig mer bikarbonat opp.
Til slutt klarer ikke kroppen lenger å holde blodets pH innenfor de svært snevre grensene som er nødvendige for normal funksjon.
(Selv om bikarbonat og natron er det samme kjemiske stoffet, kan diabetisk ketoacidose naturligvis ikke behandles med natron. Tilstanden krever akutt sykehusbehandling.)
Lungene og nyrene kjemper også
Når blodet blir surere, reagerer hjernen umiddelbart.
Pusten blir dypere og raskere.
Ved å puste ut mer karbondioksid forsøker kroppen å redusere surhetsgraden i blodet.
Dette er ikke et tegn på panikk.
Det er kroppens eget forsøk på å gjenopprette syre-base-balansen.
Samtidig forsøker nyrene å skille ut overskudd av syre og bevare bikarbonat.
Men ved ketoacidose er kroppen ofte alvorlig dehydrert.
Da blir også nyrenes arbeid vanskeligere.
Når vann og salter forsvinner
Høyt blodsukker trekker store mengder vann med seg ut i urinen.
Resultatet blir kraftig tørste, hyppig vannlating og etter hvert betydelig uttørking.
Samtidig taper kroppen viktige elektrolytter som natrium og kalium.
Kvalme og oppkast gjør situasjonen enda verre.
Kalium – et lite stoff med stor betydning
Kalium er nødvendig for at muskler, nerver og hjertet skal fungere normalt.
Ved ketoacidose mister kroppen store mengder kalium gjennom urinen.
Likevel kan blodprøven vise normalt eller til og med forhøyet kalium.
Det kan virke merkelig.
Forklaringen er at insulinmangel og den sure blodreaksjonen gjør at kalium flyttes fra cellene og ut i blodet.
Kroppens totale lager av kalium er likevel redusert.
Når behandlingen starter og insulin igjen hjelper kalium tilbake inn i cellene, kan kaliumnivået i blodet falle raskt.
Derfor kontrollerer legene kaliumverdiene nøye under hele behandlingen.
Insulinpumpe krever ekstra oppmerksomhet
Personer som bruker insulinpumpe har bare hurtigvirkende insulin tilgjengelig.
Det finnes ikke noe langtidsvirkende insulin som kan overta dersom pumpen slutter å levere insulin.
Hvis infusjonssettet tetter seg, kanylen bøyes eller slangen løsner, kan alvorlig insulinmangel utvikle seg i løpet av få timer.
Ved uventet høyt blodsukker bør man derfor alltid stille seg spørsmålet:
Får jeg faktisk insulin?
Puberteten – når hormonene gjør jobben vanskeligere
Puberteten er en krevende periode, både for ungdom og foreldre.
Kroppen produserer mer veksthormon og kjønnshormoner. Disse hormonene gjør at insulinet virker dårligere enn tidligere. Legene kaller dette økt insulinresistens.
For mange ungdommer betyr det at insulinbehovet øker betydelig i løpet av noen få år.
Det kan komme overraskende.
Blodsukkeret blir vanskeligere å regulere, selv om ungdommen gjør akkurat det samme som før.
Dette betyr ikke at ungdommen plutselig har blitt mindre flink til å håndtere diabetes
Ofte er forklaringen ganske enkelt at kroppen trenger mer insulin enn tidligere.
For foreldre kan denne perioden være frustrerende. Mange opplever at en regulering som tidligere fungerte godt, plutselig blir langt vanskeligere.
Da er det viktig å huske at dette som oftest skyldes normale hormonforandringer – ikke manglende vilje eller dårlig innsats.
Dette er en naturlig del av puberteten. Derfor må insulinbehandlingen ofte justeres flere ganger i løpet av disse årene.
Hvis insulinbehovet ikke justeres i takt med kroppens behov, kan blodsukkeret stige, ketoner dannes og risikoen for ketoacidose øke. Derfor er puberteten en periode hvor tett oppfølging og hyppige justeringer av insulinbehandlingen er ekstra viktig.
Når ønsket om å gå ned i vekt blir farlig
De fleste tilfeller av ketoacidose skyldes sykdom, infeksjon eller svikt i insulintilførselen.
Men det finnes også en annen årsak.
Noen personer med diabetes type 1 reduserer eller utelater bevisst insulin for å gå ned i vekt.
Når kroppen ikke får nok insulin, taper den både væske og energi, og vekten kan falle raskt.
Prisen kan bli svært høy.
Bevisst insulinmangel kan føre til gjentatte episoder med ketoacidose og øker risikoen for både akutte og langsiktige komplikasjoner. Tilstanden forbindes ofte med en spiseforstyrrelse som kalles diabulimi.
Å bruke insulin som et middel for vektreduksjon er ikke en løsning – det er å sette helsen og i verste fall livet på spill.
Symptomer du aldri bør overse
Typiske symptomer er:
- høyt blodsukker
- ketoner i blod eller urin
- sterk tørste
- hyppig vannlating
- kvalme og oppkast
- magesmerter
- uttalt slapphet
- dyp og rask pust
- en søtlig acetonlukt fra pusten, som mange beskriver som lukt av neglelakkfjerner. Noe av acetonet som dannes ved den kraftige fettforbrenningen, skilles ut gjennom lungene. Derfor kan pusten få en karakteristisk lukt som mange beskriver som neglelakkfjerner eller overmoden frukt.
- forvirring eller redusert bevissthet
Behandling
Diabetisk ketoacidose skal alltid behandles på sykehus.
Behandlingen bygger på fire hovedprinsipper:
- rask tilførsel av væske
- insulin som stopper produksjonen av ketonstoffer
- nøye kontroll og korrigering av elektrolytter, særlig kalium
- behandling av den utløsende årsaken
Målet er ikke bare å senke blodsukkeret.
Målet er å hjelpe kroppen tilbake til den stabile balansen den hele tiden forsøker å opprettholde.
Kunnskap kan redde liv
Diabetisk ketoacidose er fortsatt en av de mest alvorlige komplikasjonene ved diabetes type 1.
Heldigvis kan de fleste tilfellene forebygges dersom høyt blodsukker, ketoner og symptomer oppdages tidlig.
Ved sykdom, vedvarende høyt blodsukker eller mistanke om at insulin ikke kommer inn i kroppen, bør ketoner måles og situasjonen tas på alvor.
Kroppen sender ofte tydelige varselsignaler. Det gjelder å kjenne dem igjen.
Jo tidligere de blir oppdaget, desto større er sjansen for at utviklingen kan stoppes før tilstanden blir livstruende.
Ketoacidose er en alvorlig tilstand. Men den er også et godt eksempel på hvor fantastisk kroppen er. Helt til det siste forsøker den å gjenopprette balansen. Når vi forstår signalene den sender oss, kan kunnskap bokstavelig talt redde liv.
