Fysisk aktivitet er noe av det beste vi kan gjøre for helsen. Men når kroppen er avhengig av tilført insulin, kan både kondisjonstrening og styrketrening føre til uventede endringer i blodsukkeret. Nøkkelen er å forstå hvordan ulike treningsformer påvirker kroppen – og å tilpasse insulin, karbohydrater og tidspunkt.
Hvorfor er trening mer komplisert ved diabetes type 1?
Når en person uten diabetes begynner å trene, reduserer bukspyttkjertelen automatisk utskillelsen av insulin. Samtidig frigjør leveren glukose slik at musklene får den energien de trenger.
Ved diabetes type 1 kommer insulinet fra penn eller pumpe. Kroppen kan ikke raskt fjerne insulin som allerede er satt. Dersom det er mye aktivt insulin i kroppen når treningen begynner, kan musklene ta opp store mengder glukose og blodsukkeret falle raskt.
Under hard styrketrening, intervaller, konkurranse eller annen eksplosiv aktivitet kan det motsatte skje. Stresshormoner som adrenalin får leveren til å frigjøre glukose, og blodsukkeret kan stige midlertidig.
Derfor kan en rolig joggetur senke blodsukkeret, mens tunge knebøy eller korte sprinter kan få det til å stige.
Trening gir store helsegevinster
Voksne anbefales vanligvis minst 150 minutter fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet per uke, fordelt over minst tre dager. I tillegg anbefales styrketrening to til tre ganger i uken. Regelmessig aktivitet kan bedre kondisjonen, muskelstyrken, insulinfølsomheten, blodtrykket, fettstoffene i blodet og den psykiske helsen.
Bedre insulinfølsomhet betyr at kroppen ofte trenger mindre insulin for å håndtere samme mengde karbohydrater. Denne effekten kan vare i mange timer etter treningen og er en viktig forklaring på forsinket lavt blodsukker.
Det er likevel ikke sikkert at langtidsblodsukkeret (HbA1c) blir betydelig lavere av trening alene. Helsegevinstene ved fysisk aktivitet er langt større enn det langtidsblodsukkeret nødvendigvis viser.
Hva viser nyere forskning?
Den store T1DEXI-studien har undersøkt trening i hverdagen hos personer med diabetes type 1. Resultatene viser at omtrent 30 minutter strukturert aktivitet kan øke tiden i målområdet det neste døgnet med rundt seks prosent. Samtidig varierer glukoseresponsen betydelig mellom personer – og fra dag til dag hos samme person.
Aerob aktivitet ga vanligvis et større fall i glukose enn intervall- og styrketrening. Tidspunktet, mengden aktivt insulin, startverdien og glukoseutviklingen det foregående døgnet hadde stor betydning.
Teknologien har gjort trening tryggere, men har ikke løst alle problemene. I en undersøkelse fra 2025 oppga 86 prosent av regelmessig aktive voksne med diabetes type 1 at de ofte opplevde treningsrelatert hypoglykemi. Bare 27 prosent av pumpebrukerne reduserte basalinsulinet 60–90 minutter før aktiviteten.
Det viktigste budskapet fra forskningen er derfor at generelle råd må brukes som utgangspunkt. De beste løsningene finnes ved å registrere hvordan egen kropp reagerer.
Før treningen: se mer enn bare på glukoseverdien
En sensorverdi på 7 mmol/l kan være et godt utgangspunkt dersom pilen er stabil. Den samme verdien kan være for lav dersom pilen peker raskt ned og det fortsatt finnes mye aktivt måltidsinsulin.
Før treningen bør man vurdere:
Glukosenivå og trendpil: Er nivået stabilt, stigende eller fallende?
Aktivt insulin: Er det mindre enn to–tre timer siden siste måltidsdose?
Treningsform: Er det rolig kondisjonstrening, tung styrke eller intervaller?
Varighet: En spasertur på 20 minutter krever en annen strategi enn en sykkeltur på to timer.
Tidligere aktivitet: Hard aktivitet dagen før kan fortsatt påvirke insulinfølsomheten.
For aerob aktivitet på opptil omtrent én time brukes ofte 7–10 mmol/l som et praktisk startområde. Målet må være individuelt, og noen trenger å starte høyere dersom de lett får føling.
Praktiske utgangspunkter
Under 5 mmol/l: Utsett treningen og ta hurtigvirkende karbohydrater. Vent til glukosen har steget og er stabil eller stigende.
Mellom 5 og 6,9 mmol/l: Ved kondisjonstrening kan det være nødvendig med omtrent 10–20 gram raske karbohydrater. Behovet er ofte mindre ved kort styrketrening.
Mellom 7 og 10 mmol/l: Dette er ofte et egnet startområde for moderat kondisjonstrening, men trendpil og aktivt insulin må fortsatt vurderes.
Mellom 10 og 15 mmol/l: Trening kan som regel gjennomføres dersom man føler seg frisk og glukosen er stabil. Hard styrke eller intervaller kan imidlertid få nivået til å stige ytterligere.
Over 15 mmol/l: Kontroller ketoner, særlig dersom verdien er uforklarlig høy. Trening skal utsettes dersom ketonene er forhøyet eller man føler seg syk. Følg egen plan for høyt blodsukker og ketoner.
Disse tallene er veiledende og erstatter ikke en personlig behandlingsplan.
Kondisjonstrening senker ofte blodsukkeret
Gåturer, jogging, sykling, langrenn og svømming er hovedsakelig aerobe aktiviteter. Musklene bruker mye glukose, og risikoen for fallende blodsukker øker dersom det finnes mye aktivt insulin.
Risikoen er ofte størst når treningen skjer én til tre timer etter et måltid med hurtigvirkende insulin.
Gode råd ved kondisjonstrening
Reduser aktivt insulin når treningen er planlagt. Ved trening innen to–tre timer etter et måltid kan en reduksjon av måltidsdosen på omtrent 25–75 prosent være et utgangspunkt. Hvor stor reduksjonen bør være, avhenger av intensitet, varighet og egne erfaringer.
Start pumpejusteringen tidlig. Ved tradisjonell insulinpumpe kan en basalreduksjon på omtrent 50–80 prosent være aktuell. Den virker best når den startes 60–90 minutter før planlagt aerob trening – ikke først når aktiviteten begynner.
Bruk aktivitet- eller treningsmodus på automatiske systemer. Den nyeste felles anbefalingen fra EASD og ISPAD er å aktivere et høyere glukosemål omtrent én til to timer før planlagt aktivitet som forventes å senke glukosen.
Ha alltid raske karbohydrater tilgjengelig. Druesukker, sportsdrikk, juice eller energigel virker raskere enn mat med mye fett og fiber.
Følg trendpilene. Sensoren måler glukose i vevsvæsken og kan ligge noe etter blodglukosen når nivået endres raskt. Stopp og mål med fingerstikk dersom symptomene ikke stemmer med sensoren.
Ved uplanlagt aktivitet, fallende glukose eller mye aktivt insulin kan 10–20 gram raske karbohydrater være nødvendig ved starten.
Hvor mye karbohydrat trengs under trening?
Det finnes ikke ett riktig antall gram. Behovet bestemmes først og fremst av hvor mye aktivt insulin som finnes i kroppen.
Ved kort aktivitet under 30 minutter er det ofte ikke nødvendig med ekstra karbohydrater dersom glukosen er stabil og det er lite aktivt insulin.
Ved 30–60 minutter med rolig eller moderat kondisjonstrening kan 10–20 gram være tilstrekkelig for noen, mens andre trenger mer.
Ved aktivitet som varer lenger enn én time, brukes ofte omtrent 30–60 gram karbohydrat per time. Ved høy intensitet, lang varighet eller mye aktivt insulin kan behovet være høyere.
Karbohydratene kan fordeles i små porsjoner, for eksempel hvert 20.–30. minutt. Sportsdrikk og gel er praktisk under høy aktivitet. Ved roligere turer kan banan, brødmat eller annen vanlig mat fungere godt.
Målet er ikke å spise mest mulig, men å finne den minste mengden som holder glukosen stabil og samtidig dekker energibehovet.
Karbohydrater og automatiske insulinpumper
Ved bruk av et automatisert insulinsystem kan karbohydrater som tas for tidlig, få sensorglukosen til å stige. Systemet kan da automatisk øke insulintilførselen, slik at risikoen for lavt blodsukker øker senere i økten.
Karbohydrater som tas for å forebygge et fall, bør derfor ofte tas tett opptil treningsstart eller under aktiviteten – og tilpasses trendpil og mengden aktivt insulin.
Karbohydrater som brukes som normalt treningsdrivstoff under lange økter, må vurderes annerledes enn karbohydrater som brukes til å behandle en føling.
Styrketrening påvirker glukosen annerledes
Tung styrketrening og eksplosive øvelser kan gi stabilt eller stigende blodsukker. Årsaken er at adrenalin og andre stresshormoner får leveren til å frigjøre glukose.
Dette betyr at styrketrening ofte krever mindre reduksjon av insulin enn en lang joggetur. Enkelte trenger ingen reduksjon ved korte styrkeøkter, særlig dersom de trener fastende eller har lite aktivt insulin.
Samtidig kan blodsukkeret falle flere timer senere når musklene fyller opp energilagrene og insulinfølsomheten øker.
Gode råd ved styrketrening
Begynn økten med kontroll av glukose og trendpil, men ikke ta karbohydrater automatisk dersom nivået er stabilt.
Vær forsiktig med store reduksjoner av insulin før korte og intensive økter. For lite insulin kan forsterke en treningsutløst stigning.
Dersom kondisjon og styrke gjennomføres i samme økt, kan det være gunstig å ta styrketreningen først. Studier viser at styrke før aerob aktivitet kan gi mer stabil glukose under økten og mindre alvorlig fall etterpå enn når kondisjonsdelen gjennomføres først.
Ikke korriger et moderat høyt blodsukker aggressivt rett etter tunge løft eller intervaller. Stigningen kan være midlertidig, mens en full korreksjonsdose kan gi hypoglykemi senere. Bruk en avtalt, forsiktig korreksjonsstrategi og følg utviklingen.
Ved behandlingstrengende netthinneforandringer kan svært tunge løft, pusteholding og øvelser som gir kraftig blodtrykksstigning være uheldig. Personer med nevropati, fotsår, hjertesykdom eller andre komplikasjoner bør få individuelle treningsråd.
Mat før og etter trening
Det finnes ingen egen «diabetesdiett» for trening. Måltidene bør gi tilstrekkelig energi, karbohydrater, protein, fett, vitaminer og væske.
Før lengre aktivitet kan et måltid med langsomme karbohydrater og noe protein gi jevn energi. Dersom måltidet spises tett opptil treningen, må måltidsinsulinet vanligvis tilpasses.
Etter kondisjonstrening kan et måltid med både karbohydrater og protein bidra til å fylle opp glykogenlagrene og støtte restitusjonen. Etter styrketrening er en vanlig proteinrik matvare, som melk, yoghurt, egg, fisk, kjøtt, cottage cheese eller belgvekster, som regel tilstrekkelig.
Ved lavt blodsukker bør man først bruke hurtigvirkende karbohydrater. Sjokolade, nøtter og mat med mye fett virker for langsomt som første behandling av hypoglykemi.
Husk også væske. Dehydrering kan redusere prestasjonen og bidra til høyere glukoseverdier.
Risikoen slutter ikke når treningen er ferdig
Etter særlig langvarig kondisjonstrening kan insulinfølsomheten være økt gjennom kvelden og natten. Forsinket hypoglykemi oppstår ofte seks til tolv timer etter aktiviteten, men virkningen kan vare lenger.
Kontroller glukosen regelmessig etter økten. Vær spesielt oppmerksom etter ettermiddags- og kveldstrening.
Avhengig av behandlingsform og tidligere erfaringer kan det være aktuelt med mindre insulin til måltidet etter trening, en reduksjon av basalinsulin gjennom deler av natten eller et lite kveldsmåltid. Slike tiltak må tilpasses individuelt.
Alarmene på glukosesensoren bør være aktivert, og raske karbohydrater bør ligge tilgjengelig ved sengen.
Hva med minidose glukagon?
Glukagon i små doser undersøkes som et alternativ til store mengder karbohydrater ved treningsrelatert hypoglykemi. En metaanalyse fra 2025, basert på 12 studier og 248 deltakere, fant at lavdose glukagon reduserte risikoen for hypoglykemi med omtrent 46 prosent og reduserte tiden under 3,9 mmol/l.
Studiene var imidlertid små og brukte ulike doser og treningsopplegg. Bivirkninger forekom hyppigere med glukagon. Dette er derfor foreløpig ikke en generell erstatning for tilpasning av insulin og karbohydrater, men forskningen kan bli viktig for fremtidige bihormonelle insulinpumper og for personer som ofte må spise store mengder for å unngå føling.
Lag din egen treningsoppskrift
Den sikreste metoden er å gjenta lignende treningsøkter og registrere:
- tidspunkt og treningsform
- glukose og trendpil før start
- aktivt insulin
- eventuelle insulinreduksjoner
- karbohydrater før og under økten
- laveste og høyeste glukose
- utviklingen senere på kvelden og natten
Etter noen økter blir det mulig å se mønstre. Kanskje fungerer morgentrening bedre enn ettermiddagstrening. Kanskje krever sykling mer karbohydrater enn styrketrening. Kanskje må treningsmålet på pumpen startes tidligere.
Det er denne personlige kunnskapen som gjør trening med diabetes type 1 tryggere og mer forutsigbar.
Ti enkle huskeregler
- Kontroller glukose, trendpil og aktivt insulin før start.
- Ha alltid raske karbohydrater tilgjengelig.
- Moderat kondisjonstrening senker vanligvis glukosen mest.
- Styrketrening og intervaller kan stabilisere eller øke glukosen.
- Planlegg insulinreduksjonen før treningen – ikke når glukosen allerede faller.
- Bruk aktivitet- eller treningsmodus tidlig ved planlagt aerob aktivitet.
- Kontroller ketoner ved uforklarlig høyt blodsukker.
- Vær forsiktig med korreksjonsinsulin etter harde økter.
- Følg glukosen gjennom kvelden og natten.
- Bruk egne registreringer til å lage en personlig plan sammen med diabetesteamet.
Trening skal være mulig
Diabetes type 1 skal ikke være et hinder for fysisk aktivitet. Men treningen krever mer planlegging enn hos personer som lager sitt eget insulin.
Målet er ikke perfekte glukoseverdier under hver eneste økt. Målet er å bli kjent med hvordan kroppen reagerer, redusere risikoen for alvorlige følinger og samtidig få glede av alle helsegevinstene fysisk aktivitet gir.
Viktig: Insulinjusteringene og karbohydratmengdene i artikkelen er generelle utgangspunkter. Store endringer i insulinbehandlingen bør planlegges sammen med lege eller diabetessykepleier, særlig ved nedsatt følingsevne, gjentatte alvorlige følinger eller diabeteskomplikasjoner.