Type 1-diabetes og cøliaki

Cøliaki forekommer flere ganger oftere blant personer med type 1-diabetes enn i befolkningen ellers. Felles gener og likheter i immunforsvaret forklarer mye av sammenhengen. Samtidig vet forskerne fortsatt ikke hvorfor noen får begge sykdommene, mens andre bare får én av dem.

To autoimmune sykdommer som ofte opptrer sammen

Ved type 1-diabetes angriper immunforsvaret betacellene i bukspyttkjertelen. Disse cellene produserer insulin.

Ved cøliaki reagerer immunforsvaret på gluten, et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Reaksjonen skader slimhinnen i tynntarmen. Det kan redusere opptaket av jern, vitaminer og andre næringsstoffer.

Cøliaki er ikke det samme som hveteallergi eller en selvopplevd følsomhet for gluten. Det er en autoimmun sykdom som må undersøkes etter bestemte kriterier.

Type 1-diabetes forårsaker ikke cøliaki. Cøliaki er heller ikke en dokumentert årsak til type 1-diabetes. Sammenhengen skyldes først og fremst at sykdommene deler deler av den genetiske og immunologiske bakgrunnen.

Close-up of rustic rye bread slice with wheat stalks on a sunny day.
Close-up of a child holding an insulin pump with a doll resting on their lap, symbolizing diabetes management in daily life.

Hvor vanlig er cøliaki ved type 1-diabetes?

Store studier viser at cøliaki forekommer hos omtrent 4–6 prosent av personer med type 1-diabetes. Tallene varierer mellom land, aldersgrupper og måten cøliaki blir diagnostisert på. Enkelte studier av barn har funnet en høyere forekomst.

I befolkningen generelt har rundt én prosent cøliaki. Sykdommen forekommer dermed flere ganger oftere blant personer med type 1-diabetes.

Cøliaki blir ofte oppdaget i løpet av de første årene etter at type 1-diabetes er diagnostisert. Den kan også utvikles senere. En negativ prøve ved diabetesdiagnosen utelukker derfor ikke at cøliaki kan oppstå etter flere år.

HLA – den genetiske forbindelsen

HLA er en gruppe proteiner som hjelper immunforsvaret med å skille mellom kroppens egne celler og noe som kan være fremmed.

Vi arver ulike HLA-varianter fra foreldrene våre. Enkelte varianter er vanligere hos personer som utvikler type 1-diabetes eller cøliaki. Dette er en viktig forklaring på hvorfor sykdommene forekommer sammen oftere enn forventet.

HLA-variantene gir økt risiko, men avgjør ikke hvem som blir syk. Mange har slike varianter uten å utvikle verken type 1-diabetes eller cøliaki. Andre gener har også betydning.

Hvorfor får ikke alle begge sykdommene?

Felles HLA-varianter forklarer bare en del av sammenhengen.

Andre gener påvirker hvordan immunforsvaret reguleres. Forskerne undersøker også betydningen av infeksjoner, tarmens mikrobiom og andre påvirkninger tidlig i livet.

Ved cøliaki kjenner vi den utløsende faktoren: Gluten setter i gang immunreaksjonen hos personer som har den nødvendige genetiske risikoen.

Ved type 1-diabetes kjenner vi fortsatt ikke den utløsende faktoren eller kombinasjonen av faktorer. Det er ikke dokumentert at gluten utløser type 1-diabetes, eller at et glutenfritt kosthold kan forebygge sykdommen.

gout, biology, dna strand, science, genetics, acid deoksyrybonukleinowy, molecular biology, life, genes, man, gout, biology, biology, dna strand, genetics, genetics, genetics, genetics, genes, genes, genes, genes, genes

Cøliaki kan være uten tydelige symptomer

Cøliaki forbindes ofte med diaré, magesmerter og vekttap. Mange med type 1-diabetes har imidlertid få eller ingen tydelige symptomer når cøliakien blir oppdaget. Derfor brukes blodprøver også når personen ikke har typiske mageplager.

Mulige tegn kan være:

  • magesmerter eller oppblåsthet
  • diaré eller forstoppelse
  • jernmangel
  • tretthet
  • vekttap
  • redusert vekst hos barn
  • forsinket pubertet
  • mangel på vitaminer eller mineraler
  • redusert beinhelse

Cøliaki kan påvirke næringsopptaket. Noen kan derfor oppleve mer uforutsigbare glukoseverdier eller uforklarlige episoder med lav glukose. Dette er likevel ikke sikre tegn på cøliaki og kan ha mange andre årsaker.

Hvordan undersøkes du for cøliaki?

Cøliaki undersøkes først med blodprøver som kan vise om immunforsvaret reagerer på gluten.

Personen må fortsette å spise gluten mens utredningen pågår. Dersom gluten fjernes på forhånd, kan blodprøvene falle og slimhinnen i tarmen begynne å reparere seg. Da kan det bli vanskeligere å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Barn og unge anbefales undersøkt kort tid etter at type 1-diabetes er diagnostisert. I de amerikanske retningslinjene fra 2026 anbefales en ny undersøkelse innen to år og deretter etter fem år. Hyppigere testing kan være aktuelt ved symptomer eller cøliaki i nær familie. Norske rutiner kan variere mellom sykehusene.

En positiv blodprøve er ikke alltid en diagnose

En positiv blodprøve betyr ikke alltid at personen har sikker cøliaki.

Hos enkelte barn med type 1-diabetes kan et svakt forhøyet prøveresultat senere bli normalt, selv om barnet fortsetter å spise gluten. Legen vurderer derfor hvor tydelige prøveresultatene er, hvordan de utvikler seg, og om personen har symptomer.

Hos voksne blir diagnosen vanligvis bekreftet med gastroskopi. Da føres en tynn slange gjennom munnen og ned til den øvre delen av tynntarmen. Legen tar små vevsprøver, også kalt biopsier, fra slimhinnen. Prøvene undersøkes for å se om cøliaki har skadet slimhinnen.

Hos barn og unge kan diagnosen i noen tilfeller stilles uten gastroskopi. Det gjelder når blodprøvene er svært tydelige og resultatet blir bekreftet med en ny prøve. Ved svakere eller uklare resultater er det vanligvis nødvendig med vevsprøver.

Glutenfri kost bør ikke startes før utredningen er fullført.

Behandling med glutenfri kost

Ved bekreftet cøliaki er behandlingen et strengt og livslangt glutenfritt kosthold.

Målet er å stoppe immunreaksjonen og la slimhinnen i tynntarmen reparere seg. Behandlingen kan bedre opptaket av jern, vitaminer og andre næringsstoffer. Selv små mengder gluten kan opprettholde immunreaksjonen, også hos personer som ikke merker tydelige symptomer.

Glutenfritt betyr ikke karbohydratfritt. Brød, knekkebrød, pasta og andre glutenfrie produkter kan ha et annet innhold av stivelse, fiber, fett og protein enn tilsvarende matvarer med gluten.

Karbohydratmengden og virkningen på glukosen må derfor vurderes på samme måte som ved annen mat. Enkelte kan trenge å justere insulindosen eller tidspunktet for insulin når kostholdet endres.

Poteter, ris, mais, bokhvete, quinoa, frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og egg er naturlig glutenfrie. Havre bør være merket glutenfri, fordi vanlig havre kan være forurenset med hvete, rug eller bygg.

Hva skjer med glukosen når gluten fjernes?

Glutenfri kost behandler cøliakien. Det betyr ikke at HbA1c eller tid i målområdet automatisk blir bedre.

Studiene har gitt varierende resultater. Noen har funnet tegn til færre episoder med lav glukose eller en mindre forbedring i HbA1c. Andre har ikke funnet en tydelig forskjell. Mange av studiene har få deltakere, kort oppfølging eller store forskjeller mellom gruppene.

I CD-DIET-studien ble personer med type 1-diabetes og cøliaki uten tydelige symptomer fordelt til glutenfri kost eller vanlig kost. Studien fant ikke en klar generell forbedring i HbA1c etter ett år. Den fant heller ikke at glutenfri kost ga dårligere samlet livskvalitet, selv om det å håndtere to sykdommer kan innebære mer planlegging i hverdagen.

Glutenfri kost er likevel nødvendig ved bekreftet cøliaki. Målet er først og fremst å behandle tarmsykdommen og beskytte næringsopptaket.

Kan ubehandlet cøliaki påvirke DT1?

Ubehandlet cøliaki kan føre til jern- og vitaminmangel, redusert vekst hos barn og svekket beinhelse. Nedsatt eller skiftende næringsopptak kan også gjøre det vanskeligere å beregne hvordan maten påvirker glukosen.

På gruppenivå har forskningen ikke vist en tydelig og konsekvent forskjell i HbA1c mellom personer med type 1-diabetes med og uten cøliaki. Den enkelte kan likevel oppleve endringer i glukose og insulinbehov.

Noen observasjonsstudier har undersøkt om cøliaki er forbundet med økt risiko for senkomplikasjoner ved type 1-diabetes. Resultatene spriker. Slike studier kan heller ikke vise at cøliaki er den direkte årsaken til komplikasjonene.

Det er godt dokumentert at cøliaki må behandles for å beskytte slimhinnen i tarmen og resten av kroppen. Det er mindre sikkert hvor mye behandlingen påvirker den langsiktige glukosekontrollen.

Hva viser foreløpige resultater?

Forskerne undersøker legemidler som kan redusere immunreaksjonen eller begrense skaden ved utilsiktet inntak av gluten.

Resultater fra tidlige studier kan ikke brukes som dokumentasjon for at slike behandlinger fungerer i vanlig praksis. Ingen legemidler har foreløpig vist at de kan erstatte et glutenfritt kosthold.

En pågående europeisk fase 2-studie undersøker immunbehandling hos voksne som fortsatt har symptomer til tross for glutenfri kost. Personer med godt kontrollert type 1-diabetes kan inkluderes, men studien er ikke spesielt laget for personer med både type 1-diabetes og cøliaki. Det foreligger ennå ikke resultater som viser effekt.

Hva forskningen ennå ikke har kartlagt

Forskerne vet fortsatt ikke hvorfor noen får både type 1-diabetes og cøliaki, mens andre med lignende genetisk risiko bare får én av sykdommene.

Det er heller ikke avklart:

  • om sykdommene deler bestemte miljøfaktorer
  • hvilken betydning infeksjoner og tarmens mikrobiom har
  • hvorfor noen får tydelige symptomer og andre ingen
  • om cøliaki påvirker risikoen for enkelte diabeteskomplikasjoner
  • om nye behandlinger kan beskytte mot utilsiktet gluteninntak
  • om genetiske prøver kan gi bedre individuell risikovurdering

Det er ikke dokumentert at gluten utløser type 1-diabetes. Det er heller ikke vist at et glutenfritt kosthold kan forebygge type 1-diabetes hos personer med genetisk risiko.

Praktisk informasjon i Norge

Personer med dokumentert cøliaki kan ha rett til grunnstønad fra Nav på grunn av ekstrautgiftene ved glutenfri kost.

Nav opplyser at diagnosen må stilles av en spesialist, som også må beskrive behovet for spesialkost. Cøliaki gir grunnlag for støtte etter faste satser uten at den enkelte må dokumentere alle ekstrautgiftene. Regler og satser kan endres og bør derfor kontrolleres på Navs nettsider.

Kort oppsummert

Type 1-diabetes og cøliaki er to forskjellige autoimmune sykdommer med en delvis felles genetisk bakgrunn.

Cøliaki forekommer flere ganger oftere blant personer med type 1-diabetes enn i befolkningen ellers. Mange har få eller ingen tydelige symptomer.

En positiv blodprøve er ikke alltid det samme som en sikker diagnose. Hos voksne blir diagnosen vanligvis bekreftet med gastroskopi og vevsprøver. Hos barn og unge kan diagnosen i enkelte tilfeller stilles uten biopsi.

Gluten bør ikke fjernes fra kosten før utredningen er fullført.

Ved bekreftet cøliaki er glutenfri kost nødvendig for å beskytte slimhinnen i tarmen og sikre normalt opptak av næringsstoffer. Behandlingen gir ikke nødvendigvis bedre glukosekontroll, men endringer i kosthold og næringsopptak kan gjøre det nødvendig å justere insulinbehandlingen.

Vi vet mye om den genetiske forbindelsen. Vi vet fortsatt ikke hvorfor noen får begge sykdommene, mens andre ikke gjør det.

Kilder

  • American Diabetes Association: Standards of Care in Diabetes 2026 – Children and Adolescents.
  • ESPGHAN: Europeiske retningslinjer for diagnostisering av cøliaki hos barn og unge.
  • Helsebiblioteket: Cøliaki – Generell veileder i pediatri.
  • Helsenorge: Cøliaki.
  • Karimzadhagh og medarbeidere: Global metaanalyse av cøliaki ved type 1-diabetes.
  • Kaur og medarbeidere: Felles og forskjellige genetiske risikofaktorer ved type 1-diabetes og cøliaki.
  • Mahmud og medarbeidere: CD-DIET-studien.
  • Zhang og medarbeidere: Systematisk oversikt over glutenfri kost og glukosekontroll.
  • ClinicalTrials.gov og EUs Clinical Trials Information System.
  • Nav: Grunnstønad ved spesialdiett.

Tips en venn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen