En ny sensor kan måle både glukose og ketoner kontinuerlig. Det kan gi tidligere varsling om alvorlig insulinmangel, men foreløpig vet vi ikke om teknologien faktisk reduserer antallet tilfeller av diabetisk ketoacidose.
Diabetisk ketoacidose, ofte forkortet DKA, er en alvorlig og potensielt livstruende komplikasjon som må behandles raskt på sykehus. Tilstanden skyldes alvorlig insulinmangel og kan utvikle seg i løpet av kort tid.
KI generert illustrasjonsbilde
Jeg vet hvor alvorlig DKA kan være. I begynnelsen av puberteten utviklet jeg selv ketoacidose og var somnolent – svært sløv og vanskelig å få kontakt med. Legen sa til moren min: «Vi skal forsøke å berge sønnen din.» Jeg overlevde så vidt.
Den gangen fantes praktisk talt ingen hjelpemidler for personer med diabetes. Urinprøver kunne vise at glukosen hadde vært høy, men fortalte lite om nivået der og da eller hvilken vei det var på vei. Behandlingen min bestod av langsomtvirkende insulin fremstilt fra gris og storfe. Glukosesensorer, insulinpumper og kontinuerlig ketonmåling lå langt inn i fremtiden. Derfor er dette mer enn bare en teknisk nyhet for meg.
I 2024 fikk 458 barn og unge i Norge diagnosen type 1-diabetes. Ifølge Barnediabetesregisteret hadde 33 prosent DKA da diagnosen ble stilt. Det tilsvarer omtrent 150 barn og unge. For voksne finnes det ikke et tilsvarende lett tilgjengelig samlet årstall.
Internasjonalt fører DKA fortsatt til mange akutte sykehusinnleggelser, men ulike definisjoner og registreringssystemer gjør det vanskelig å beregne et pålitelig globalt antall.
Vanligvis måles ketoner først når personen føler seg dårlig, glukosenivået stiger eller insulinpumpen ikke ser ut til å virke. Hva kan skje dersom en sensor i stedet følger både glukose og ketoner kontinuerlig – og varsler før situasjonen blir alvorlig?
Én sensor – to målinger
Abbott har fått europeisk CE-merking for Libre Duo, en sensor som måler både glukose og ketonstoffet beta-hydroksybutyrat i væsken mellom cellene. Målingene skal sendes automatisk hvert minutt.
Det er utviklet to varianter. Libre Duo er beregnet på voksne og kan brukes i opptil 15 dager. Libre Duo 10 Day kan brukes i opptil ti dager og er beregnet på personer fra to år.
Abbott har opplyst at en begrenset lansering i utvalgte europeiske land skal begynne i løpet av 2026. Det er foreløpig ikke opplyst når sensoren kommer til Norge, hva den vil koste eller om den blir tilgjengelig gjennom de offentlige innkjøpsordningene.
Sensorene er utviklet for å kunne kobles til automatiserte systemer for insulintilførsel. Abbott har imidlertid ikke offentliggjort hvilke insulinpumper som først skal kunne brukes sammen med dem.
Hvorfor dannes ketoner?
Når kroppen mangler insulin, får ikke cellene brukt glukosen på vanlig måte. Kroppen begynner da å bryte ned fett for å skaffe energi. Under denne prosessen produserer leveren ketoner, som kroppen kan bruke som alternativ energikilde.
Hos personer med type 1-diabetes kan ketonproduksjonen øke raskt dersom kroppen får for lite insulin. Alle med type 1-diabetes kan derfor utvikle ketoacidose ved alvorlig insulinmangel.
Risikoen kan være særlig aktuell ved bruk av insulinpumpe. Pumpen tilfører bare hurtigvirkende insulin, og kroppen har ikke et lager av langtidsvirkende insulin under huden. Dersom tilførselen stopper på grunn av en tett kanyle, lekkasje, teknisk feil eller en pod som løsner, kan insulinmangelen oppstå raskt.
Når ketonproduksjonen blir for stor, kan ketonene hope seg opp og gjøre blodet surt. Da kan personen utvikle DKA.
Symptomer kan være kvalme, oppkast, magesmerter, sterk tørste, hyppig vannlating, rask eller dyp pust, uttalt tretthet og etter hvert redusert bevissthet.
Et sensorvarsel om alvorlig forhøyede ketonverdier må tas på alvor. Ved mistanke om DKA er rask medisinsk vurdering og akutt behandling nødvendig.
Ketoner kan forekomme ved akseptabelt blodsukker
Ketoacidose forbindes ofte med svært høyt glukosenivå. Men ketoner kan være til stede selv om blodsukkeret fortsatt virker akseptabelt.
Ketonnivået kan stige ved faste, lite karbohydrater, langvarig fysisk aktivitet, oppkast eller redusert matinntak. Det betyr ikke nødvendigvis at personen har DKA.
Samtidig finnes det en tilstand som kalles euglykemisk ketoacidose. Da utvikles alvorlig insulinmangel og syreforgiftning uten den kraftige blodsukkerstigningen mange forbinder med DKA.
SGLT2-hemmere er legemidler som får nyrene til å skille ut mer glukose gjennom urinen. De brukes særlig ved type 2-diabetes, hjertesvikt og kronisk nyresykdom. Legemidlene kan i sjeldne tilfeller bidra til ketoacidose selv om blodsukkeret ikke er svært høyt.
SGLT2-hemmere er ikke godkjent som behandling for type 1-diabetes i Europa på grunn av økt risiko for DKA. Enkelte personer kan likevel ha brukt dem utenfor godkjent bruksområde eller som deltakere i kliniske studier.
I dag måles ketoner vanligvis med blod- eller urinprøver når det allerede er mistanke om forhøyede verdier.
En vanlig glukosesensor kan i en slik situasjon vise verdier som ikke umiddelbart virker alarmerende. En kombinert glukose- og ketonsensor kan potensielt oppdage en risiko som glukosemålingen alene ikke avslører.
Hva er dokumentert?
I en fagfellevurdert studie fra 2021 ble teknologien for kontinuerlig ketonmåling prøvd på tolv friske voksne som fulgte en ketogen diett. Resultatene viste at det var teknisk mulig å måle ketoner kontinuerlig i opptil 14 dager.
Studien var imidlertid liten. Deltakerne hadde ikke type 1-diabetes, og studien undersøkte ikke om sensoren kunne varsle eller forebygge DKA. Flere av forskerne var tilknyttet Abbott. Studien dokumenterer derfor først og fremst teknisk gjennomførbarhet, ikke klinisk nytte.
En senere fagfellevurdert publikasjon har beskrevet hvordan kontinuerlige ketonsensorer kan fabrikkalibreres. Også denne handler hovedsakelig om måleteknologi og dokumenterer ikke færre sykehusinnleggelser eller bedre helseutfall.
Det foregår kliniske studier av kontinuerlig ketonmåling i flere land. Noen undersøker nøyaktigheten sammenlignet med blodketonmåling. Andre studerer ketonutvikling ved redusert insulintilførsel, fysisk aktivitet, lavkarbokosthold eller bruk av SGLT2-hemmere.
Flere av disse studiene bruker andre sensorer enn Libre Duo. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til Abbotts produkt.
CE-merket – men fortsatt ubesvarte spørsmål
CE-merkingen viser at produsenten har dokumentert at produktet oppfyller relevante europeiske krav til medisinsk utstyr, slik at det kan markedsføres i land som anerkjenner merkingen.
CE-merkingen dokumenterer ikke i seg selv at sensoren forebygger DKA eller reduserer antallet sykehusinnleggelser.
Vi mangler fortsatt offentlig tilgjengelige svar på flere viktige spørsmål:
Hvor presis er ketonmålingen når verdiene stiger raskt? Hvor stor er forsinkelsen mellom ketoner i blodet og i vevsvæsken? Hvor ofte vil sensoren gi falske eller unødvendige varsler? Og hvordan skal brukeren reagere på et stigende ketonnivå når glukoseverdien er normal?
Internasjonale eksperter har foreslått grenseverdier og alarmnivåer for kontinuerlige ketonsensorer. Mye av dette bygger foreløpig på ekspertvurderinger og begrenset dokumentasjon, ikke på store studier som viser færre tilfeller av DKA.
Ekspertene anbefaler også at brukerne fortsatt har tilgang til blodketonmåler og teststrimler. Det tyder på at den nye sensoren i første omgang bør betraktes som et ekstra varslingssystem – ikke som en fullstendig erstatning for dagens målemetoder.
Kan varsling også bli en belastning?
En ketonalarm kan gi trygghet ved begynnende insulinmangel. Samtidig kan ketoner stige ved faste, lite karbohydrater eller langvarig fysisk aktivitet uten at personen er på vei mot DKA. En ketonverdi alene kan derfor ikke alltid fortelle hvorfor nivået stiger. Glukoseverdier, ketonkurvens retning, insulintilførsel, sykdom og symptomer må også vurderes.
Internasjonale eksperter anbefaler at lavere ketonalarmer kan tilpasses av brukeren i samråd med helsepersonell. De foreslår samtidig et tydelig lyd- eller vibrasjonsvarsel ved ketonverdier på minst 3,0 mmol/l, som regnes som akutt høyt.
Abbott har foreløpig ikke offentliggjort hvordan dette skal løses i Libre Duo. Vi vet derfor ikke om brukeren kan endre alarmgrenser, justere lydstyrken eller slå av ketonvarsler om natten – eller om det høyeste varselet blir låst av sikkerhetsgrunner.
Balansen blir viktig: Systemet må varsle tydelig når situasjonen kan være farlig, uten å skape så mange unødvendige alarmer at brukeren til slutt slutter å reagere.
Et lovende sikkerhetsnett – ikke et bevis ennå
Kontinuerlig ketonmåling kan bli et viktig tillegg til dagens diabetesteknologi. Den kan være særlig relevant ved pumpebehandling, sykdom, oppkast, graviditet, redusert matinntak og situasjoner der ketonene øker uten svært høyt blodsukker.
Det avgjørende er ikke bare om sensoren måler ketoner presist, men om informasjonen fører til tidligere handling, færre alvorlige episoder og mindre belastning. Det er foreløpig ikke dokumentert.
Libre Duo viser likevel en viktig utviklingsretning. Fremtidens sensorer kan komme til å fortelle mer enn hvor glukosenivået er på vei. De kan også varsle om at kroppen mangler insulin – kanskje før situasjonen blir farlig.
At mange barn fortsatt har ketoacidose når type 1-diabetes blir oppdaget, handler også om hvor tidlig symptomene blir gjenkjent. Dette omtales nærmere i artikkelen «Tilfeller av diabetes type 1».
Kilder
- Barnediabetesregisterets resultater for 2024 – Diabetesforbundet
- Abbott om CE-merkingen av Libre Duo
- Mulighetsstudie av kontinuerlig ketonmåling
- Studie av fabrikkalibrering av kontinuerlige ketonsensorer
- Internasjonal ekspertkonsensus om kontinuerlig ketonmåling
- EMA om SGLT2-hemmere og risikoen for ketoacidose
- Helsenorge om diabetisk ketoacidose
- NCT06420518 – nøyaktighet ved kontinuerlig ketonmåling
- NCT06753994 – ketonmåling ved bruk av empagliflozin
- NCT07225465 – utprøving av alarmgrenser for ketoner