Møt kroppens indre grizzlybjørn
I videoen som følger denne artikkelen, ser du meg trene styrke. Etter rundt 65 år med diabetes type 1 vet jeg at fysisk aktivitet ikke alltid påvirker blodsukkeret slik man skulle tro.
Vi lærer gjerne at trening senker blodsukkeret. Det stemmer ofte når vi går en tur, sykler rolig eller trener annen kondisjon med moderat intensitet. Men når jeg trener styrke og virkelig tar i, kan reaksjonen bli en helt annen: Blodsukkeret kan begynne å stige.
Det kan virke ulogisk. Musklene arbeider jo og trenger energi. Burde de ikke da bruke opp glukosen i blodet?
Forklaringen finner vi i kroppens gamle beredskapssystem.
Kroppen gjør seg klar til kamp
Kroppen vet at vi trener, men svært tunge løft aktiverer mange av de samme fysiologiske mekanismene som ved fare.
Når vi tar i under tunge knebøy, markløft eller andre krevende øvelser, aktiveres det sympatiske nervesystemet. Dette kalles ofte kroppens «kjemp eller flykt»-system.
Kroppen gjør seg klar til en maksimal fysisk innsats. Det er her den indre grizzlybjørnen kommer inn.
Hjernen reagerer selvfølgelig ikke helt likt på en vektstang og en bjørn. Men begge situasjonene kan utløse en kraftig beredskapsreaksjon. Stresshormoner som adrenalin og noradrenalin frigjøres, pulsen stiger, og kroppen sørger for at musklene raskt får tilgang til mer energi.
Leveren sender sukker ut i blodet
Mye av kroppens lagrede glukose finnes som glykogen i leveren og musklene.
Når nivået av adrenalin og noradrenalin øker, får leveren beskjed om å gjøre ekstra drivstoff tilgjengelig. Den bryter ned lagret glykogen og frigjør glukose til blodet. Leveren kan også produsere ny glukose.
Dette er en viktig overlevelsesmekanisme. Dersom vi virkelig måtte løpe fra en bjørn eller kjempe for livet, ville vi trenge rask tilgang til energi.
Men under en styrkeøkt kan leveren sende glukose ut i blodet raskere enn musklene rekker å bruke den. Da kan blodsukkeret stige, selv om vi arbeider hardt og har insulin i kroppen.
Hard og intensiv aktivitet kan derfor gi en annen glukosereaksjon enn jevn kondisjonstrening. Høyintensiv trening kan øke nivået av glukoseøkende stresshormoner og føre til høyt blodsukker under eller etter økten.
Musklene bruker fortsatt glukose
Det er ikke slik at musklene plutselig slutter å ta opp glukose.
Når musklene trekker seg sammen, kan de øke opptaket av glukose gjennom mekanismer som ikke er helt avhengige av insulin. Samtidig kan leverens produksjon av glukose bli så kraftig at tilførselen til blodet blir større enn musklenes forbruk.
Det er denne ubalansen som kan føre til at sensorkurven peker oppover.
Ved diabetes type 1 kommer insulinet utenfra. Kroppen kan derfor ikke finjustere insulinmengden fra sekund til sekund på samme måte som en fungerende bukspyttkjertel. Reaksjonen påvirkes blant annet av:
- hvor tung og intensiv økten er
- hvor mye aktivt insulin som finnes i kroppen
- hva og når man har spist
- blodsukkeret ved starten av økten
- tidspunktet på dagen
- stress, søvn og dagsform
- hvordan kroppen vanligvis reagerer på denne typen trening
Blodsukkeret stiger ikke hos alle
Det er viktig å understreke at styrketrening ikke alltid gir høyt blodsukker.
Hos noen holder blodsukkeret seg forholdsvis stabilt. Hos andre synker det litt, mens enkelte får en tydelig stigning. Forskjellige styrkeøkter kan også gi forskjellige reaksjoner hos samme person.
En økt med tunge løft, få repetisjoner og lange pauser kan påvirke blodsukkeret annerledes enn sirkeltrening med lettere vekter, mange repetisjoner og korte pauser.
Forskning viser at moderat kondisjonstrening vanligvis gir et større og raskere fall i glukose enn styrketrening. Styrketrening kan derfor i noen situasjoner gi mindre risiko for lavt blodsukker under selve økten.
Når bjørnen har forlatt treningssenteret
Blodsukkeret kan være høyt rett etter treningen, men historien slutter ikke der.
Når økten er over, avtar beredskapsreaksjonen gradvis. Musklene skal repareres og fylle opp glykogenlagrene som er brukt under treningen. Samtidig kan kroppen bli mer følsom for insulin.
Da kan blodsukkeret begynne å falle senere på dagen eller om natten.
Fysisk aktivitet kan øke insulinfølsomheten i minst 24 timer etter treningen. Hvor tydelig denne effekten blir, varierer med treningsform, intensitet, varighet og den enkeltes kropp.
Dette kan skape en vanskelig balansegang: Først kommer en stigning som frister til å korrigere med insulin. Noen timer senere kan det samme insulinet virke sterkere enn forventet, samtidig som musklene tar opp glukose for å fylle lagrene sine.
Resultatet kan bli forsinket lavt blodsukker.
Skal man korrigere stigningen med insulin?
Det finnes ikke ett svar som passer alle.
En forsiktig insulinjustering kan være aktuell for noen som kjenner sitt eget reaksjonsmønster godt. Men det kan være risikabelt å ta en vanlig eller aggressiv korreksjonsdose uten å ta hensyn til treningen.
Aktivt insulin kan få sterkere effekt når stresshormonene avtar og insulinfølsomheten øker. En korreksjon som ser riktig ut like etter økten, kan derfor bidra til lavt blodsukker flere timer senere.
Det tryggeste er å studere sitt eget mønster over tid:
Se på glukoseverdien og trendpilen før, under og etter treningen. Legg merke til hva som skjer senere på dagen og den påfølgende natten. Noter gjerne treningsform, intensitet, aktivt insulin og matinntak.
Noen opplever også at 10–15 minutter med rolig gange eller sykling på slutten av økten kan dempe stigningen. Rolig kondisjonsaktivitet gjør det mulig for musklene å bruke mer av glukosen som leveren har sendt ut. Effekten varierer imidlertid fra person til person.
Insulinjusteringer i forbindelse med trening bør tilpasses individuelt og gjerne diskuteres med diabetesteamet. Behovet for insulin varierer betydelig med måltider, aktivitet og andre forhold, samtidig som insulin brukt mot høyt blodsukker kan øke risikoen for hypoglykemi.
Husk ketoner ved uforklarlig høyt blodsukker
En moderat stigning som kommer under en hard styrkeøkt, er ikke nødvendigvis farlig. Men høyt blodsukker før trening må vurderes annerledes, særlig dersom det ikke finnes en tydelig forklaring.
Ved uvanlig høyt blodsukker bør man kontrollere ketoner, spesielt dersom man føler seg dårlig eller mistenker at kroppen mangler insulin. Ved forhøyede ketoner bør hard trening utsettes. Intensiv aktivitet når kroppen mangler insulin, kan få blodsukkeret og ketonnivået til å stige ytterligere.
Styrketrening er fortsatt svært nyttig
En midlertidig blodsukkerstigning betyr ikke at styrketrening er usunt eller at man bør slutte å løfte vekter.
Styrketrening kan gi økt muskelstyrke, bedre funksjon, mer muskelmasse og bedre insulinfølsomhet. Det kan være en viktig del av et aktivt liv med diabetes type 1.
Utfordringen er ikke å unngå alle svingninger. Utfordringen er å lære hvordan akkurat vår egen kropp reagerer.
Når blodsukkeret stiger under en tung økt, er det ikke nødvendigvis fordi vi har gjort noe galt. Det kan ganske enkelt være kroppens gamle beredskapssystem som har våknet.
Den indre grizzlybjørnen tror at den hjelper oss med å overleve.
I virkeligheten løfter vi bare vekter.
Viktig: Denne artikkelen beskriver generelle mekanismer og mine erfaringer med diabetes type 1 og styrketrening. Glukosereaksjoner og insulinbehov varierer betydelig fra person til person. Endringer i insulinbehandlingen bør tilpasses individuelt og diskuteres med lege eller diabetesteam.