For mennesker med type 1-diabetes er insulin en livsnødvendig medisin. Uten insulin kan kroppen ikke utnytte glukose normalt, blodsukkeret stiger, og kroppen begynner å bryte ned fett og muskelvev. Likevel står insulin på dopinglisten.
Hvordan kan en medisin som holder mennesker med diabetes i live, samtidig være et forbudt dopingmiddel?
Forklaringen er at insulin ikke bare regulerer blodsukkeret. Hormonet påvirker også hvordan kroppen lagrer energi og beskytter musklene mot nedbrytning. Disse egenskapene kan misbrukes av personer som ikke har diabetes.
Insulin er et anabolt hormon
Insulin produseres normalt i betacellene i bukspyttkjertelen. Når vi spiser og blodsukkeret stiger, frigjøres insulin. Hormonet gjør det mulig for blant annet muskel- og fettceller å ta opp glukose fra blodet.
Insulin bidrar også til at kroppen:
- lagrer glukose som glykogen
- lagrer energi i fettvevet
- reduserer nedbrytningen av fett
- reduserer nedbrytningen av muskelprotein
Insulin omtales derfor som et anabolt hormon. Ordet anabol betyr at hormonet fremmer oppbygging, lagring og bevaring av vev.
Hos voksne mennesker ser insulinets viktigste muskelbevarende effekt ut til å være at det hemmer nedbrytningen av muskelprotein. Insulin alene skaper likevel ikke store muskler. Muskelvekst krever først og fremst styrketrening, tilstrekkelig protein, nok energi og restitusjon.
Insulin doseres i internasjonale enheter
Insulindoser angis i enheter, ofte skrevet som E eller IE. IE betyr internasjonale enheter. En internasjonal enhet beskriver insulinets biologiske virkning – ikke bare vekten eller væskevolumet.
Det vanligste insulinet har konsentrasjonen U-100, som betyr at én milliliter inneholder 100 enheter insulin.
For U-100-insulin gjelder derfor:
1 IE = 0,01 ml
10 IE = 0,1 ml
100 IE = 1 ml
Dette illustrerer at insulin virker i svært små mengder. Men det er ikke selve det lille væskevolumet som gjør insulin anabolt. Virkningen skyldes at insulin er et biologisk aktivt hormon som binder seg til insulinreseptorer og setter i gang kraftige prosesser i cellene.
Det finnes også mer konsentrerte preparater, blant annet U-200 og U-300. Én enhet har samme oppgitte biologiske dose, men opptar et mindre væskevolum i et mer konsentrert insulin.
Hvorfor står insulin på dopinglisten?
Noen kroppsbyggere og idrettsutøvere uten diabetes har misbrukt insulin i håp om å:
- øke opptaket og lagringen av glukose i musklene
- fylle opp musklenes glykogenlagre
- redusere nedbrytningen av muskelprotein
- forbedre restitusjonen
- forsterke virkningen av andre dopingmidler
Misbruket kan foregå sammen med store mengder karbohydrater, veksthormon eller anabole steroider.
På WADAs dopingliste for 2026 står insulin og stoffer som etterligner insulin under gruppe S4.4.2 – hormon- og metabolske modulatorer. Insulin er forbudt både i og utenfor konkurranse når det brukes uten godkjent medisinsk fritak.
Insulin står altså ikke på dopinglisten fordi en vanlig behandlingsdose nødvendigvis gir dramatiske prestasjonsforbedringer. Det står der fordi hormonets stoffskiftevirkninger kan utnyttes kunstig, særlig sammen med trening, store mengder næring og andre dopingmidler.
Misbruk av insulin kan være dødelig
Insulin er et spesielt farlig dopingmiddel fordi for mye insulin kan senke blodsukkeret raskt og kraftig.
En person uten diabetes produserer allerede sitt eget insulin. Dersom personen i tillegg injiserer insulin, kan mengden bli langt større enn kroppen trenger. Resultatet kan bli alvorlig hypoglykemi.
Tegn på lavt blodsukker kan være:
- svetting og skjelving
- sterk sult
- hjertebank
- konsentrasjonsvansker
- forvirring og unormal oppførsel
- synsforstyrrelser
- kramper og bevisstløshet
Ved alvorlig hypoglykemi kan hjernen få for lite glukose. Det kan føre til hjerneskade, koma og i verste fall død. Risikoen påvirkes blant annet av insulindosen, matinntaket og fysisk aktivitet.
Hvorfor har ikke personer med diabetes store muskler?
Her kommer det naturlige spørsmålet:
Dersom insulin er anabolt, hvorfor får ikke mennesker med diabetes som setter insulin, automatisk større muskler?
Svaret er at personer uten diabetes også har insulin i kroppen. De får det bare ikke fra en insulinpenn eller pumpe.
Hos en person uten diabetes produserer bukspyttkjertelen insulin hele døgnet. Den frigjør en liten grunnmengde mellom måltidene og større mengder når personen spiser.
Ved type 1-diabetes er de insulinproduserende betacellene ødelagt. Insulinet må derfor tilføres utenfra. Insulinbehandlingen skal i størst mulig grad erstatte det insulinet kroppen mangler.
Målet er ikke å skape unormalt høye insulinnivåer, men å komme så nær kroppens normale regulering som mulig.
En person med type 1-diabetes får derfor ikke automatisk en muskelbyggende fordel. Insulinet gjør først og fremst at kroppen kan fungere mer normalt.
Insulin gjør normal muskelbygging mulig
Ved uttalt insulinmangel går kroppen over i en nedbrytende tilstand. Fett og muskelprotein brytes ned for å skaffe energi. Insulinmangel ved type 1-diabetes kan derfor føre til betydelig vekttap og muskelsvinn.
Når insulinbehandlingen startes, reduseres denne nedbrytningen. Kroppen kan igjen lagre energi, bevare muskelprotein og utnytte næringsstoffene bedre. Forskning viser at insulinmangel ved type 1-diabetes gir kraftig økt nedbrytning, særlig av skjelettmuskulatur.
Insulinbehandling gjør dermed at en person med diabetes kan bevare og bygge muskler gjennom trening og kosthold. Behandlingen gir ikke nødvendigvis større muskler enn hos personer uten diabetes – den erstatter en normal hormonfunksjon.
Insulin alene bygger ikke store muskler
Muskler vokser når de belastes gjennom trening og deretter får tilstrekkelig med protein, energi og hvile til å repareres og bygges opp.
Insulin støtter dette miljøet ved å begrense nedbrytningen av muskelprotein og bidra til lagring av energi. Men hormonet kan ikke erstatte selve treningssignalet eller byggesteinene fra maten.
Personer med type 1-diabetes kan bygge store og sterke muskler, men må i tillegg håndtere:
- blodsukker før, under og etter trening
- endringer i insulinfølsomheten
- behovet for å justere insulin og karbohydrater
- risikoen for forsinket lavt blodsukker
- høyt blodsukker ved for lite insulin
Insulinbehandlingen er derfor ingen enkel snarvei til større muskler. For mange gjør blodsukkerreguleringen faktisk trening mer krevende.
Et medikament og et dopingmiddel
Insulin er et av kroppens kraftigste stoffskiftehormoner. Det virker i små doser og påvirker glukose, fett og proteiner i hele kroppen. Derfor kan selv forholdsvis små dosefeil få store konsekvenser.
Men det er viktig å skille mellom medisinsk behandling og misbruk:
For en person med type 1-diabetes erstatter insulinet et hormon kroppen ikke lenger produserer.
For en person uten diabetes kommer det injiserte insulinet i tillegg til kroppens egen insulinproduksjon.
Det er denne kunstige og risikable tilførselen som kan misbrukes i dopingøyemed. For mennesker med diabetes er insulin derimot ikke et prestasjonsfremmende ekstrahormon. Det er en livsnødvendig behandling som gjør normal energiomsetning, fysisk aktivitet og muskelbygging mulig.