Ved diabeteskontrollen tas det gjerne flere blod- og urinprøver. HbA1c, nyrefunksjon og kolesterol er blant de viktigste. Det kan også tas prøver som viser blodceller, salter, leververdier og andre forhold som har betydning for helsen.
I denne guiden forklarer vi hva de vanligste prøvene forteller. Tabellen viser eksempler på referanseområder for voksne. Hvilke prøver som tas, tilpasses den enkelte. Det er derfor ikke sikkert at alle prøvene blir tatt ved hver kontroll.
Referanseområdene kan variere med alder, kjønn, analysemetode og laboratorium. Det er alltid referanseområdet som står sammen med ditt eget prøvesvar, som gjelder.
Vanlige blod- og urinprøver
| B-Hemoglobin (Hb)Kvinner: 11,7–15,3 g/dLMenn: 13,4–17,0 g/dL | Hemoglobin frakter bl.a. oksygen i blodet. En lav verdi kan blant annet ses ved jernmangel, blødning eller mangel på enkelte vitaminer. Væskebalansen kan også påvirke resultatet. |
| B-Leukocytter3,5–10,0 × 10⁹/L | Leukocytter er hvite blodceller og en del av immunforsvaret. Verdien kan stige midlertidig ved infeksjon, betennelse, stress eller hard fysisk aktivitet. Enkelte medisiner kan også påvirke resultatet. |
| B-TrombocytterKvinner: 165–387 × 10⁹/LMenn: 145–348 × 10⁹/L | Trombocytter er blodplater som bidrar til at blodet levrer seg. Verdien kan endres forbigående ved blant annet infeksjon, betennelse, blødning eller jernmangel. |
| B-ErytrocytterKvinner: 3,94–5,16 × 10¹²/LMenn: 4,25–5,71 × 10¹²/L | Erytrocytter er røde blodceller. Resultatet vurderes sammen med hemoglobin og andre blodcelleprøver. Væskebalanse, røyking og opphold i høyden kan påvirke verdien. |
| B-MCH27–33 pg | MCH viser den gjennomsnittlige mengden hemoglobin i hver rød blodcelle. En lav verdi kan blant annet ses ved jernmangel. Prøven vurderes sammen med hemoglobin og andre blodcelleprøver. |
| B-HbA1cReferanseområde uten diabetes: 28–41 mmol/molVanlig behandlingsmål ved type 1-diabetes: omkring 53 mmol/mol | HbA1c gir et anslag over det gjennomsnittlige glukosenivået de siste månedene. Behandlingsmålet ved type 1-diabetes skal tilpasses den enkelte. HbA1c viser ikke glukosesvingninger eller hvor ofte glukosen har vært lav. |
| P/S-KreatininKvinner: 45–90 µmol/LMenn: 60–105 µmol/L | Kreatinin er et avfallsstoff fra musklene som skilles ut gjennom nyrene. Verdien brukes til å beregne eGFR. Muskelmasse, hard fysisk aktivitet, matinntak og væskebalanse kan påvirke resultatet. |
| Pt-eGFR, estimertOppgis i mL/min/1,73 m² | eGFR er et beregnet anslag over hvor godt nyrene filtrerer blodet. Beregningen bygger vanligvis på kreatinin, alder og kjønn. eGFR avtar ofte gradvis med alderen. Ett enkelt lavere resultat er ikke tilstrekkelig til å fastslå kronisk nyresykdom. |
| P/S-Cystatin COmtrent 0,64–1,23 mg/L | Cystatin C kan brukes som et supplement når kreatinin gir et usikkert bilde av nyrefunksjonen. Prøven påvirkes mindre av muskelmasse enn kreatinin. Den blir vanligvis ikke tatt ved hver diabeteskontroll. |
| P/S-Natrium137–145 mmol/L | Natrium er viktig for væskebalansen og funksjonen til nerver og muskler. Oppkast, diaré, væskeinntak og enkelte medisiner kan påvirke verdien. Glukosenivået kan også ha betydning for hvordan resultatet tolkes. |
| P/S-Kalium3,6–5,0 mmol/L | Kalium er viktig for blant annet muskler og hjerterytme. Nyrefunksjon, væsketap og enkelte medisiner kan påvirke verdien. En vanskelig blodprøvetaking kan gi et falskt høyt resultat. Da blir prøven ofte tatt på nytt. |
| P/S-ALATKvinner: under 45 U/LMenn: under 70 U/L | ALAT er et enzym som hovedsakelig finnes i leveren. En mindre og forbigående økning kan forekomme etter hard fysisk aktivitet, ved infeksjon eller ved bruk av enkelte medisiner. |
| P/S-ALPUnder 105 U/L | ALP finnes særlig i lever og skjelett. Verdien er naturlig høyere hos barn og ungdom i vekst. Den kan også øke når et beinbrudd gror. ALP vurderes gjerne sammen med GT og andre leverprøver. |
| P/S-GTReferanseområdet varierer med alder og kjønn | GT er et enzym som særlig brukes ved vurdering av lever og galleveier. Alkohol, overvekt og flere medisiner kan påvirke verdien. En forhøyet GT-verdi alene forteller ikke hva årsaken er. |
| P/S-Bilirubin, totalUnder 26 µmol/L | Bilirubin dannes når røde blodceller brytes ned. En lett økning kan forekomme ved faste, lite væske eller Gilberts syndrom, som er en ufarlig arvelig tilstand. Resultatet vurderes sammen med andre leverprøver. |
| P/S-AlbuminOmtrent 34–48 g/L, avhengig av alder | Albumin er et protein som produseres i leveren. Det bidrar til å holde væske i blodbanen og transporterer flere stoffer i blodet. Væskebalanse, ernæring, betennelse, leverfunksjon og tap av protein gjennom nyrene kan påvirke verdien. |
| P/S-Kolesterol, total | Viser den samlede mengden kolesterol i flere typer transportpartikler. Resultatet vurderes sammen med HDL, LDL, non-HDL og den samlede risikoen for hjerte- og karsykdom. |
| P/S-HDL-kolesterolKvinner: 1,0–2,7 mmol/LMenn: 0,8–2,1 mmol/L | HDL deltar i transporten av kolesterol tilbake til leveren. Høyere HDL er ofte forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom, men gir ikke fullstendig beskyttelse. |
| P/S-LDL-kolesterol | LDL frakter kolesterol ut til kroppens vev. Et høyt nivå over tid kan øke risikoen for avleiringer i blodårene. Behandlingsmålet tilpasses den enkeltes samlede risiko. |
| P/S-Non-HDL-kolesterol | Non-HDL beregnes ved å trekke HDL fra totalkolesterolet. Verdien omfatter LDL og andre partikler som kan bidra til avleiringer i blodårene. |
| U-Kreatinin | Kreatinin i urin brukes først og fremst for å vurdere hvor konsentrert urinprøven er. Verdien brukes sammen med U-albumin når albumin/kreatinin-ratioen beregnes. U-kreatinin alene sier lite om nyrefunksjonen. |
| U-AlbuminOfte under 20 mg/L | Albumin er et protein som vanligvis holdes tilbake i blodet. Mengden i en enkelt urinprøve påvirkes av hvor konsentrert urinen er. Derfor vurderes albumin helst i forhold til kreatinin. |
| U-Albumin/kreatinin-ratio (U-AKR)Vanligvis under 3 mg/mmol | U-AKR viser hvor mye albumin som skilles ut i urinen i forhold til kreatinin. Prøven brukes til å oppdage tidlige tegn på påvirkning av nyrene. |
HbA1c viser ikke hele bildet
HbA1c omtales ofte som langtidsblodsukker. Prøven gir et anslag over det gjennomsnittlige glukosenivået de siste månedene.
For mange voksne med type 1-diabetes er et HbA1c omkring 53 mmol/mol et vanlig behandlingsmål når dette kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable hypoglykemier. Målet kan være både lavere og høyere, avhengig av den enkeltes situasjon.
Du finner praktiske råd om behandling, glukagon og hva andre kan gjøre ved alvorlig lavt glukosenivå, i artikkelen Hjelp ved hypoglykemi (lavt blodsukker).
To personer med samme HbA1c kan ha svært forskjellige glukosekurver. Den ene kan ha stabile verdier, mens den andre kan ha store svingninger mellom høyt og lavt glukosenivå. Derfor vurderes HbA1c gjerne sammen med sensordata, tid i målområdet og forekomsten av hypoglykemier.
Jernmangel, blodtap, blodoverføring og tilstander som påvirker levetiden til de røde blodcellene, kan gjøre HbA1c mindre pålitelig.
Gammel og ny måleenhet for HbA1c
Tidligere ble HbA1c oppgitt i prosent. Siden 2018 har norske laboratorier brukt mmol/mol. Selve prøven er den samme – det er bare måleenheten som er endret.
Mange som har hatt diabetes lenge, kjenner fortsatt HbA1c best som prosent. Tabellen viser omtrentlige tilsvarende verdier:
Et HbA1c på 7 prosent tilsvarer 53 mmol/mol og er det vanlige anbefalte behandlingsmålet for voksne med type 1-diabetes. Målet gjelder når det kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable hypoglykemier. For enkelte kan et høyere eller lavere mål være riktig.
Vil du lese mer om hva HbA1c måler, hvorfor nyere uker påvirker resultatet mest, og hvilke forhold som kan gjøre prøven mindre pålitelig? Les artikkelen HbA1c – langtidsblodsukker. Noen personer med diabetes type 1 kan ha svært lave glukoseverdier og likevel snakke, arbeide eller trene tilsynelatende normalt. Les artikkelen Lavt blodsukker uten symptomer ved diabetes type 1
Kilde: Noklus – HbA1c-kalkulator og omregningstabell
Kreatinin, eGFR og cystatin C
Kreatinin brukes vanligvis til å beregne eGFR. eGFR står for estimert glomerulær filtrasjonsrate og gir et anslag over hvor godt nyrene filtrerer blodet.
Kreatinin påvirkes ikke bare av nyrefunksjonen. Muskelmasse, kosthold, hard fysisk aktivitet og væskebalanse kan også påvirke resultatet. Derfor vurderes eGFR alltid sammen med tidligere prøver og andre opplysninger.
Cystatin C blir vanligvis ikke målt ved hver diabeteskontroll. Prøven kan vurderes som et supplement når muskelmasse eller andre forhold gjør kreatininbasert eGFR vanskelig å tolke. Det er legen som vurderer om prøven er nødvendig.
Når både kreatinin og cystatin C er målt, kan resultatene brukes sammen for å gi et sikrere anslag over nyrefunksjonen. Cystatin C har også feilkilder. Blant annet stoffskifteforstyrrelser, graviditet og behandling med kortikosteroider kan påvirke resultatet.
Albumin i urinen
Nyrene skal normalt holde tilbake proteinet albumin. Små mengder albumin i urinen kan være et tidlig tegn på at nyrene er påvirket.
Mengden albumin vurderes i forhold til mengden kreatinin i samme urinprøve. Resultatet kalles albumin/kreatinin-ratio, forkortet U-AKR.
En midlertidig økning kan forekomme etter hard fysisk aktivitet, ved feber, urinveisinfeksjon, menstruasjon, høyt glukosenivå eller høyt blodtrykk. En forhøyet verdi blir derfor vanligvis kontrollert i nye prøver før legen trekker en konklusjon.
Morgenurin gir ofte det mest sammenlignbare resultatet.
Vil du lese mer om hvordan type 1-diabetes kan påvirke nyrene, finner du en grundigere forklaring i artikkelen Diabetes type 1 og nyrene.
Hva menes med «godt» og «dårlig» kolesterol?
Kolesterolet i LDL og HDL er det samme stoffet. Forskjellen ligger i partiklene som transporterer kolesterolet rundt i kroppen.
LDL blir ofte kalt det «dårlige» kolesterolet. Et høyt LDL-nivå over tid kan øke risikoen for avleiringer i blodårene.
HDL omtales gjerne som det «gode» kolesterolet. HDL bidrar til å transportere kolesterol tilbake til leveren. Et høyere HDL-nivå er ofte forbundet med lavere risiko, men HDL gir ikke fullstendig beskyttelse mot hjerte- og karsykdom.
Non-HDL-kolesterol beregnes ved å trekke HDL fra totalkolesterolet. Resultatet omfatter LDL og andre kolesterolpartikler som kan bidra til avleiringer i blodårene.
Uttrykkene «godt» og «dårlig» kolesterol er derfor en forenkling. Legen vurderer kolesterolverdiene samlet og ser blant annet på alder, blodtrykk, røyking, nyrefunksjon og eventuell kjent hjerte- og karsykdom.
For kolesterol er laboratoriets referanseområde ikke nødvendigvis det samme som behandlingsmålet. Behandlingsmålet bestemmes ut fra den enkeltes samlede risiko.
Hva betyr bokstavene foran prøven?
Bokstavene viser hvilket prøvemateriale laboratoriet har undersøkt. De sier ikke noe om hvor alvorlig eller viktig prøven er.
- B betyr fullblod. Blodcellene og væsken i blodet er fortsatt samlet. Betegnelsen brukes blant annet ved måling av blodceller, hemoglobin og HbA1c.
- P betyr plasma. Dette er væskedelen av blodet etter at blodcellene er fjernet. Plasma inneholder fortsatt koagulasjonsfaktorer.
- S betyr serum. Dette er væsken som blir igjen etter at blodet har levret seg.
- P/S – noen ganger skrevet PS – betyr at analysen kan utføres i plasma eller serum. Det er ikke en egen type prøve. Samme analyse kan stå med P foran navnet ved ett laboratorium og S ved et annet.
- U betyr urin.
- Pt betyr pasient. Betegnelsen brukes gjerne foran et beregnet resultat, som Pt-eGFR. Resultatet er beregnet og ikke målt direkte i et prøverør.
Hvordan bestemmes referanseområdene?
Det som ofte kalles normalverdier, heter mer presist referanseområder. De fastsettes vanligvis ved å undersøke prøver fra en gruppe personer som regnes som friske.
Resultatene sorteres fra lavest til høyest. For mange analyser brukes området som omfatter de midterste 95 prosentene. De laveste 2,5 prosentene og de høyeste 2,5 prosentene faller da utenfor referanseområdet. Det er altså vanligvis ikke gjennomsnittet som bestemmer grensene.
Dette betyr at omtrent én av tjue friske personer kan få et resultat utenfor referanseområdet uten at det skyldes sykdom. Samtidig kan en person ha et resultat innenfor området selv om sykdom foreligger. Referanseområdet kan derfor ikke brukes alene til å stille eller utelukke en diagnose.
For enkelte prøver fastsettes forskjellige områder etter alder og kjønn. Laboratoriets analysemetode kan også ha betydning.
Legen vurderer derfor ikke bare om resultatet står innenfor eller utenfor området. Tidligere prøvesvar, utviklingen over tid, symptomer, medisiner, fysisk aktivitet, kosthold og væskebalanse kan være minst like viktig.
For enkelte analyser, blant annet HbA1c og kolesterol, brukes også behandlingsmål eller kliniske beslutningsgrenser. Disse bygger på kunnskap om risiko og behandling og er ikke det samme som et statistisk referanseområde.
Ett avvikende prøvesvar gir sjelden hele svaret
Et prøvesvar kan påvirkes av forholdene den dagen prøven blir tatt. Lite væske, et måltid, en hard treningsøkt, en infeksjon eller enkelte medisiner kan gi midlertidige utslag.
Resultater som avviker, blir derfor ofte kontrollert med en ny prøve. Utviklingen over tid og sammenhengen mellom flere prøvesvar gir som regel mer informasjon enn ett enkelt resultat.
Et prøvesvar bør vurderes sammen med legen eller diabetesteamet. De kjenner helsen, behandlingen og tidligere prøver og kan forklare hva resultatet betyr for den enkelte.