Diabetes type 1 og nyrene

Nyrene har flere livsviktige oppgaver. De renser blodet, regulerer væske- og saltbalansen og bidrar til å kontrollere blodtrykket. Langvarig forhøyet glukosenivå og høyt blodtrykk kan gradvis skade de små blodårene og filtrene i nyrene.

Disse forandringene gir sjelden symptomer i startfasen. Regelmessige blodprøver, urinprøver og blodtrykksmålinger er derfor en viktig del av den faste oppfølgingen ved diabetes type 1.

Nyrenes plassering i kroppen

De fleste har to nyrer. Hver nyre er omtrent på størrelse med en knyttneve. De ligger dypt inne i kroppen, på hver side av ryggraden og like under de nederste ribbeina.

Du kan få en omtrentlig oppfatning av plasseringen ved å sette hendene på hoftene og la dem gli oppover til du kjenner de nederste ribbeina. La tomlene peke inn mot ryggen. Nyrene ligger omtrent i området der tomlene treffer. De ligger så dypt at friske nyrer vanligvis ikke kan kjennes utenfra.

Urinen ledes fra hver nyre til urinblæren gjennom et tynt muskelrør som kalles en urinleder. Den går altså ikke gjennom urinrøret på dette stadiet. Urinrøret leder urinen videre fra urinblæren og ut av kroppen.

Nyrenes filtrasjon av blodet

Hver nyre inneholder omtrent én million små filtreringsenheter som kalles nefroner. Hvert nefron består blant annet av et lite filter, kalt glomerulus, og et tilhørende rørsystem.

I glomerulus filtreres vann og små molekyler ut av blodet. Blodceller og de fleste proteiner er for store til å passere gjennom et friskt filter. De blir derfor værende i blodbanen.

Den filtrerte væsken går videre gjennom små nyrekanaler. Her tar kroppen tilbake vann, salter og næringsstoffer som den fortsatt trenger. Denne prosessen kalles reabsorpsjon (tilbakeopptak).

Hos en voksen filtreres det rundt 180 liter væske i løpet av et døgn. Nesten alt tas opp igjen i blodet. Vanligvis skilles bare omtrent én til to liter ut som urin.

Dersom tilbakeopptaket ikke hadde funnet sted, ville vi produsert en urinmengde som nærmet seg hele den filtrerte mengden.

Blodet strømmer gjennom nyrene mange ganger i løpet av dagen. Det er likevel misvisende å si at hele blodmengden blir «renset» et bestemt antall ganger. Blodstrømmen er kontinuerlig, og bare en del av væsken i blodet filtreres ved hver passering.

Nyrenes viktigste oppgaver

Nyrene gjør langt mer enn å produsere urin.

Utskilling av avfallsstoffer

Nyrene fjerner avfallsstoffer fra kroppens stoffskifte. Dette gjelder blant annet nitrogenholdige biprodukter som urea og kreatinin.

De bidrar også til å skille ut mange legemidler og andre kroppsfremmede stoffer.

Væskebalanse

Nyrene regulerer hvor mye vann kroppen beholder, og hvor mye som skilles ut i urinen. På denne måten bidrar de til å holde væskemengden i kroppen stabil.

Salt- og elektrolyttbalanse

Nyrene regulerer nivåene av blant annet natrium, kalium, kalsium og fosfat. Disse stoffene er nødvendige for at nerver, muskler og annet vev skal fungere normalt.

Syre-base-balanse

Kroppens celler produserer syre som en del av den normale stoffomsetningen. Nyrene skiller ut overskudd av syre og bidrar til å holde blodets pH-verdi innenfor et svært snevert område.

Regulering av blodtrykket

Nyrene deltar i den langsiktige reguleringen av blodtrykket. De påvirker både væskemengden i kroppen og hvor mye blodårene trekker seg sammen.

En del av denne reguleringen skjer via enzymet renin.

Produksjon og aktivering av hormoner

Nyrene produserer hormonet erytropoietin (EPO), som stimulerer beinmargen til å produsere røde blodceller.

De bidrar også til å aktivere vitamin D til kalsitriol. Dette er viktig for opptaket av kalsium og for å opprettholde et sterkt skjelett.

Hvordan kan diabetes type 1 redusere nyrefunksjonen?

Nyreskade som skyldes diabetes, utvikler seg vanligvis langsomt over mange år. Langvarig forhøyet glukosenivå kan skade de små blodårene og filtrene i nyrene.

Etter hvert kan filtrene begynne å slippe gjennom albumin. Albumin er et protein som normalt skal holdes tilbake i blodet. Økt utskilling av albumin i urinen kalles albuminuri.

Senere kan også nyrenes filtreringskapasitet bli redusert. Denne senkomplikasjonen omtales gjerne som diabetisk nyresykdom eller diabetisk nefropati.

Høyt blodtrykk kan samtidig skade de små blodårene i nyrene. Nyresykdom kan også gjøre blodtrykket vanskeligere å kontrollere. Høyt blodtrykk kan dermed både bidra til og forverre nyreskade.

Diabetes og hypertensjon, som betyr høyt blodtrykk, er blant de vanligste årsakene til kronisk nyresykdom.

Nyreskade er ikke en uunngåelig følge av diabetes type 1. Risikoen påvirkes blant annet av diabetesvarighet, glukosenivå over tid, blodtrykk, røyking, arvelige forhold og annen sykdom.

All nyresykdom hos personer med diabetes skyldes heller ikke diabetes. Plutselige eller uvanlige forandringer kan ha andre årsaker og må vurderes av lege.

Når merker du redusert nyrefunksjon?

Tidlig nyreskade gir vanligvis ingen tydelige symptomer. Nyrene har stor reservekapasitet og kan fortsette å utføre oppgavene sine selv om funksjonen har begynt å avta.

Blod- og urinprøver kan derfor vise forandringer lenge før du merker noe selv.

Ved mer uttalt nyresykdom kan du blant annet oppleve:

• tretthet
• kvalme og redusert matlyst
• kløe
• hevelser i beina eller rundt øynene
• væskeansamling i kroppen
• endringer i urinmengden
• skummende urin dersom urinen inneholder mye protein

Slike symptomer opptrer ofte sent. De kan også skyldes mange andre tilstander. Vi kan derfor ikke bruke symptomer alene til å vurdere nyrefunksjonen.

Prøver som viser nyrenes tilstand

To av de viktigste markørene for nyresykdom er albumin i urinen og estimert glomerulær filtrasjonsrate, forkortet eGFR.

Resultatene må vurderes sammen og følges over tid. Én enkelt prøve gir ikke alltid et riktig bilde av nyrenes tilstand.

U-AKR – albumin i urinen

U-AKR betyr urin-albumin-kreatinin-ratio. Prøven viser forholdet mellom albumin og kreatinin i urinen. Den kan avdekke om de små nyrefiltrene slipper gjennom mer albumin enn normalt.

Helsedirektoratet anbefaler at personer med diabetes undersøkes med U-AKR årlig, eller oftere ved mistanke om at nyresykdommen utvikler seg.

En enkelt forhøyet prøve er ikke nok til å fastslå vedvarende albuminuri. Utskillelsen av albumin kan variere betydelig fra dag til dag. Infeksjon, akutt sykdom og kraftig fysisk aktivitet kan også påvirke resultatet.

Hvis den første prøven er forhøyet, må målingen gjentas. To positive analyseresultater er nødvendige for å bekrefte albuminuri. Akutt sykdom og urinveisinfeksjon må utelukkes. Kraftig fysisk aktivitet bør unngås de siste tre døgnene før prøven.

Kreatinin og eGFR

Kreatinin er et avfallsstoff som dannes ved den normale omsetningen i musklene. Stoffet skilles hovedsakelig ut gjennom nyrene og måles i en blodprøve.

Kreatininverdien brukes sammen med blant annet alder og kjønn i en formel som beregner eGFR – estimert glomerulær filtrasjonsrate.

eGFR gir et anslag på hvor mye væske nyrene filtrerer per minutt. Det er et estimat, ikke en direkte måling av nyrefunksjonen. En mer nøyaktig måling av GFR krever mer omfattende undersøkelser.

Når kreatinin kan gi misvisende resultater

Kreatininverdien påvirkes ikke bare av nyrefunksjonen. Muskelmasse, fysisk aktivitet, kosthold og bruk av kreatintilskudd kan også ha betydning.

Personer med stor muskelmasse eller som trener mye styrke, kan ha et høyere kreatininnivå uten at nyrene fungerer dårligere. Den kreatininbaserte eGFR-verdien kan da bli falskt lav. Nyrefunksjonen kan se dårligere ut enn den faktisk er.

Det motsatte kan forekomme hos eldre med liten muskelmasse, personer med muskelsvinn eller personer som har vært alvorlig syke over tid. Kreatininnivået kan da være lavt, og eGFR kan bli falskt høy. Nyrefunksjonen kan dermed fremstå som bedre enn den faktisk er.

Cystatin C med eGFR

Cystatin C er et lite protein som produseres i relativt jevn hastighet av nesten alle kroppens kjerneholdige celler. Produksjonen er derfor langt mindre avhengig av muskelmassen enn produksjonen av kreatinin.

Proteinet filtreres i glomeruli og kan brukes til å beregne en cystatin C-basert eGFR.

Det kan være aktuelt å måle cystatin C når kreatininverdien gir et usikkert bilde av nyrefunksjonen. Det kan for eksempel gjelde enkelte personer som trener intensivt med styrke, eller eldre med svært liten muskelmasse.

Det kan også beregnes en eGFR som kombinerer kreatinin og cystatin C. Den kombinerte beregningen gir ofte et mer presist estimat når kreatinin alene er usikkert. KDIGO anbefaler den kombinerte beregningen når cystatin C er tilgjengelig og det er behov for en mer presis vurdering.

Cystatin C er ikke automatisk en bedre prøve for alle. Blant annet betennelsestilstander, sykdom i skjoldbruskkjertelen, røyking og enkelte legemidler kan påvirke nivået.

Prøven bør derfor brukes når det er en faglig grunn til det. Resultatet må vurderes sammen med øvrige prøver og personens helsetilstand.

Blodtrykket er også viktig

Blodtrykksmåling er ikke en nyrefunksjonsprøve i seg selv, men er en viktig del av vurderingen.

Høyt blodtrykk øker belastningen på de små blodårene i nyrene og kan bidra til at en nyreskade utvikler seg videre. Samtidig kan redusert nyrefunksjon gjøre blodtrykket vanskeligere å kontrollere.

Viktige prøver for å vurdere nyrenes tilstand

U-AKR: Viser om nyrene lekker proteinet albumin.

Kreatinin med eGFR: Gir et estimat av nyrenes filtreringskapasitet.

Cystatin C med eGFR: Kan vurderes når muskelmasse eller andre forhold gjør kreatininresultatet usikkert.

Blodtrykk: En viktig måling for å vurdere risikoen for videre nyreskade.

Normal aldring eller tegn på sykdom?

Nyrenes filtreringskapasitet reduseres ofte noe med alderen. En lavere eGFR hos en eldre person betyr derfor ikke automatisk at diabetes har skadet nyrene.

Resultatet må vurderes sammen med U-AKR, blodtrykk, muskelmasse, legemidler og tidligere prøvesvar. Utviklingen over tid er ofte viktigere enn ett enkelt resultat.

Et raskt fall i eGFR eller en tydelig økning i albuminuri bør ikke forklares med normal aldring alene. Legen må da vurdere om det kan være diabetisk nyresykdom eller en annen årsak.

Hva kan bidra til å bevare nyrefunksjonen?

God glukosekontroll over tid kan redusere risikoen for nyreskade. Behandlingsmålet må tilpasses den enkelte, slik at bedre glukosekontroll ikke fører til unødvendig risiko for hypoglykemi, som betyr lavt glukosenivå.

God kontroll og behandling av høyt blodtrykk er også viktig.

Regelmessig fysisk aktivitet og et variert kosthold kan bidra til bedre glukosekontroll, blodtrykk og generell hjerte- og karhelse. Å unngå røyking er også et viktig tiltak.

Trening og sunn mat kan redusere risikoen, men gir ingen garanti mot nyreskade. Arvelige forhold, diabetesvarighet, blodtrykk og andre sykdommer spiller også en rolle. Forebygging handler derfor både om levevaner og regelmessig medisinsk oppfølging.

Enkelte reseptfrie smertestillende legemidler kan belaste nyrene. Dette gjelder særlig betennelsesdempende smertestillende, såkalte NSAIDs, som ibuprofen.

Ved redusert nyrefunksjon eller sykdom som fører til væsketap og dehydrering, bør bruk av slike legemidler avklares med lege eller apotek.

Når prøvene viser redusert nyrefunksjon

En forhøyet U-AKR blir vanligvis fulgt opp med kontrollprøver. Legen vurderer samtidig eGFR, blodtrykk, glukosekontroll og utviklingen fra tidligere målinger.

Det er også viktig å undersøke om forandringene kan ha andre årsaker enn diabetes.

Ved rask forverring, betydelig albuminuri eller mistanke om en annen nyresykdom kan det være aktuelt med henvisning til en nyrelege, en nefrolog.

Hvordan behandles nyreskade ved diabetes type 1?

Målet med behandlingen er å bevare nyrefunksjonen og bremse videre skade. Behandlingen tilpasses graden av albuminuri, eGFR, blodtrykket og den øvrige helsetilstanden.

God glukosekontroll over tid er viktig. Behandlingsmålet må tilpasses den enkelte for å unngå unødvendig risiko for hypoglykemi.

Når nyrefunksjonen blir betydelig redusert, kan insulinet bli værende lenger i blodet. Noen kan derfor få lavere insulinbehov og økt risiko for hypoglykemi. Insulindosene kan da måtte vurderes på nytt.

Ved moderat albuminuri anbefales personer med diabetes type 1 vanligvis behandling med en ACE-hemmer eller en angiotensin II-reseptorblokker, forkortet ARB.

Disse legemidlene kan redusere trykket i de små nyrefiltrene og bremse utviklingen av albuminuri og redusert nyrefunksjon. Behandlingen kan være aktuell også når blodtrykket ikke er forhøyet.

ACE-hemmere og ARB skal ikke brukes samtidig. Før og etter oppstart, og etter endring av dosen, kontrolleres vanligvis blodtrykk, kreatinin og kalium.

Andre deler av behandlingen kan være:

• behandling av høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol
• røykeslutt
• tilpasset fysisk aktivitet og kosthold
• gjennomgang og eventuell endring av legemidler som kan belaste nyrene
• tettere oppfølging av U-AKR, eGFR og kalium
• henvisning til nefrolog ved betydelig eller raskt fallende nyrefunksjon

Ved mer avansert nyresykdom kan det også bli nødvendig å behandle væskeansamling, anemi (blodmangel) og forstyrrelser i salt-, syre- og mineralbalansen.

Dialyse eller nyretransplantasjon blir først aktuelt når nyrefunksjonen er svært redusert. Tidlig oppdagelse og behandling kan bremse utviklingen av nyreskade.

Når nyrefunksjonen er betydelig redusert

Når nyrefunksjonen blir kraftig redusert, kan avfallsstoffer og væske hope seg opp i kroppen. Balansen mellom blant annet kalium, syre, kalsium og fosfat kan bli forstyrret.

Nyrene kan også produsere mindre EPO. Det kan føre til anemi og tretthet. Redusert aktivering av vitamin D kan påvirke kalsiumbalansen og skjelettet.

Ved alvorlig nyresvikt kan dialyse eller nyretransplantasjon bli nødvendig. Dialyse erstatter noen av nyrenes oppgaver ved å fjerne avfallsstoffer og overskudd av væske fra blodet.

Prøvene oppdager det du ikke merker selv

Nyrene kan miste mye av sin kapasitet uten at vi merker tydelige symptomer. Derfor bør vi ikke vente på hevelser, uttalt tretthet eller endringer i urinen før nyrene undersøkes.

U-AKR, eGFR og blodtrykk kan vise tidlige forandringer. Cystatin C kan gi tilleggsinformasjon når kreatininresultatet er usikkert.

Tidlig oppdagelse og behandling kan bremse utviklingen av nyreskade.

Kilder

• Helsedirektoratet: Laboratorieprøver for kontroll av nyrefunksjon – eGFR og U-AKR.
• Helsedirektoratet: Blodtrykksbehandling ved albuminuri.
• KDIGO: Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease, 2024.
• NIDDK: Your Kidneys & How They Work.
• NIDDK: Diabetic Kidney Disease.
• Helsenorge: Kronisk nyresykdom.

Faglig kontrollert 3. august 2026. Retningslinjer og anbefalinger kan bli endret.

Artikkelen gir generell medisinsk informasjon og erstatter ikke individuell vurdering eller rådgivning fra lege.