Kroppen

Hvorfor er det vanskelig å puste på Mount Everest?

Oksygen utgjør omtrent 21 prosent av luften både ved havnivå og på toppen av Mount Everest. Forskjellen er at lufttrykket er mye lavere i høyden. Hvert åndedrag inneholder derfor færre luftmolekyler – og dermed også færre oksygenmolekyler.

Hvorfor får vi gåsehud?

Når vi fryser eller opplever sterke følelser, trekker små muskler ved hårsekkene seg sammen. Hårene reiser seg, og huden får små nupper. Hos dyr med tykk pels bidrar dette til å holde på varmen eller få dyret til å se større ut. Hos mennesker har reaksjonen liten praktisk betydning, men den er en rest fra langt tilbake i utviklingshistorien, da våre forfedre hadde mer kroppshår.

Hvorfor blir noen svimle når de reiser seg?

Når vi reiser oss raskt, trekker tyngdekraften blod ned mot beina. Blodtrykket kan da falle, slik at hjernen et kort øyeblikk får mindre blod og dermed mindre oksygen. Kroppen motvirker dette ved å øke pulsen og trekke sammen blodårene. Med alderen kan denne reaksjonen bli langsommere, blant annet fordi blodårene blir stivere. Derfor er svimmelhet når man reiser seg vanligere blant eldre.

Hvorfor trener idrettsutøvere i høyden?

I høyden er lufttrykket lavere, og kroppen får mindre oksygen for hvert åndedrag. Nyrene reagerer ved å produsere mer av hormonet EPO, som stimulerer beinmargen til å lage flere røde blodceller. Disse frakter oksygen til musklene. Når utøveren vender tilbake til lavlandet, kan blodet frakte mer oksygen til musklene. Det kan gi en midlertidig fordel i utholdenhetsidretter.

Hvorfor mister noen håret?

Hår vokser i perioder og faller deretter naturlig ut. Arvelig hårtap er særlig vanlig hos menn fordi mannlige kjønnshormoner påvirker hårsekkene. Hos personer med arvelig følsomhet kan DHT (et hormon som dannes fra testosteron) gjøre hårsekkene gradvis mindre. Hårene blir tynnere og vokser kortere, særlig ved tinningene og på issen. Kvinner kan også få arvelig hårtap, men håret blir oftere gradvis tynnere over et større område. Hårtap kan dessuten skyldes alder, sykdom, stress, jernmangel, medisiner eller reaksjoner i immunforsvaret. Det er ikke nødvendigvis mengden testosteron som avgjør, men hvor følsomme hårsekkene er for hormonpåvirkningen.

Hvordan vet hjernen hvor kroppen befinner seg?

I muskler, sener og ledd finnes små sanseceller som hele tiden registrerer hvordan kroppen beveger seg og hvor kroppsdelene befinner seg. Hjernen kombinerer disse signalene med informasjon fra øynene og balanseorganet i det indre øret. Derfor kan vi gå, holde balansen og berøre nesen med lukkede øyne uten å måtte se hvor armer og bein er. Denne kroppssansen kalles propriosepsjon.

Hvordan gror et sår?

Når huden skades, trekker blodårene seg sammen, og blodplater danner en propp som stanser blødningen. Koaguleringen aktiveres først og fremst der blodåreveggen er skadet. Den uskadde innsiden av blodårene frigjør stoffer som hemmer koagulering, mens blodstrømmen fortynner og fører bort aktiverte koagulasjonsstoffer. Derfor koagulerer normalt ikke resten av kretsløpet. Deretter rydder immunceller bort bakterier og skadet vev. Nye blodårer og nytt bindevev vokser inn i området, før hudceller dekker sårflaten. Når skaden er reparert, bryter kroppen gradvis ned blodproppen som ikke lenger er nødvendig

Hva er en refleksbue?

En refleksbue er en snarvei i nervesystemet. Hvis vi for eksempel berører noe svært varmt, sendes et signal fra huden til ryggmargen. Der kobles signalet raskt til en motorisk nerve som får hånden til å trekke seg unna. Samtidig sendes informasjon videre til hjernen, slik at vi blir bevisst smerten. Hvis signalet først måtte helt opp til hjernen, tolkes og deretter sendes tilbake, ville reaksjonen tatt lengre tid. Ryggmargen kan derfor starte bevegelsen før hjernen har rukket å forstå hva som har skjedd.

Hastigheten varierer mellom ulike nervetråder. Raske signaler fra muskler og ledd kan bevege seg med opptil 80–120 meter i sekundet, mens signaler om skarp smerte ofte går med omtrent 5–30 meter i sekundet. Langsommere smertesignaler kan bevege seg med bare 0,5–2 meter i sekundet.

Hvorfor er det lurt å bruke hjelm?

Hjernen og ryggmargen utgjør sentralnervesystemet og styrer blant annet bevegelser, sanser, tanker, hukommelse og mange automatiske funksjoner i kroppen. Selv om hjernen ligger beskyttet inne i hodeskallen, kan et kraftig slag få den til å bevege eller rotere seg inne i skallen. Det kan skade hjernevev og blodårer.

En hjelm fordeler støtet over et større område og absorberer noe av energien før den når hodet. Derfor kan riktig hjelm redusere faren for alvorlig hodeskade ved blant annet sykling, ski, ridning og enkelte arbeidsoppgaver. En hjelm kan likevel ikke forhindre alle hjernerystelser, og den må passe godt og være beregnet for aktiviteten.

Hvofor rumler magen?

Lydene kommer ofte fra tarmene, ikke bare fra magesekken. Muskler i fordøyelsessystemet trekker seg rytmisk sammen og flytter mat, væske og luft videre. Når gass og væske presses gjennom tarmen, oppstår rumlingen.

Det skjer både under fordøyelsen og mellom måltidene. Når magen er tom, kan lydene høres tydeligere fordi mindre mat demper dem. Rumling betyr derfor ikke nødvendigvis at vi er sultne.

Hva betyr fargen på avføringen

Den brune fargen kommer hovedsakelig fra galle og bilirubin, et stoff som dannes når gamle røde blodceller brytes ned. Fargen kan variere med maten vi spiser, hvor raskt innholdet passerer gjennom tarmen, og enkelte legemidler.

Grønn avføring kan oppstå når tarminnholdet passerer raskt, mens jerntabletter og noen matvarer kan gjøre den svært mørk. Lys, gråhvit avføring kan bety at for lite galle kommer fram til tarmen. Friskt rødt blod kommer ofte fra den nederste delen av tarmen, mens svart og tjæreaktig avføring kan skyldes en blødning høyere oppe i fordøyelsessystemet.

En enkelt fargeendring er ofte ufarlig. Ved vedvarende gråhvit avføring, synlig blod eller svart, tjæreaktig avføring bør lege kontaktes – særlig hvis man samtidig har smerter, svimmelhet eller føler seg dårlig.

Hvorfor hikker vi

Hikke oppstår når mellomgulvet – den store pustemuskelen under lungene – plutselig trekker seg sammen uten at vi bestemmer det. Like etter lukkes stemmespalten i strupehodet, og det karakteristiske «hikk» oppstår.

Hikke kan utløses av at vi spiser eller drikker raskt, får mye luft i magen, drikker kullsyre eller opplever sterke følelser. Vanligvis går det raskt over av seg selv. Hikke som varer i flere døgn, kan i sjeldne tilfeller skyldes sykdom eller legemidler og bør vurderes av lege.

Er det normalt å prompe mye?

Ja, som regel. Alle har gass i tarmen, og det er vanlig å slippe ut luft omkring 8–14 ganger daglig. Opptil 25 ganger kan fortsatt regnes som normalt. Noe av luften svelger vi når vi spiser og drikker, mens resten dannes når bakteriene i tykktarmen bryter ned karbohydrater som ikke er fullstendig fordøyd.

Mengden påvirkes blant annet av kosthold, kullsyre, hvor raskt vi spiser og hvilke tarmbakterier vi har. Dersom plagene plutselig endrer seg eller ledsages av vedvarende magesmerter, diaré, forstoppelse eller uforklarlig vekttap, bør man kontakte lege.

Hva betyr det når du rykker til i søvne?

Et plutselig rykk idet vi sovner, kalles et innsovningsrykk. Én arm eller ett bein kan rykke til, og noen opplever samtidig en følelse av å falle. Det skjer i overgangen mellom våkenhet og søvn, når musklene slapper av og nervesystemet skifter aktivitet. Den nøyaktige årsaken er ikke fullt avklart.

Innsovningsrykk er svært vanlige og som regel helt ufarlige. De kan komme oftere ved stress, søvnmangel eller mye koffein.

Dersom rykkene gjentar seg gjennom hele natten, også oppstår i våken tilstand eller gir betydelige søvnproblemer, kan det være fornuftig å snakke med lege.

Hvorfor drømmer vi?

Når vi sover, er ikke hjernen slått av. Den bearbeider inntrykk, minner og følelser, og biter av dette kan settes sammen til drømmer. Derfor kan mennesker, steder og hendelser fra ulike perioder i livet blandes på merkelige måter.

Vi kan drømme i flere søvnfaser, men de mest levende drømmene oppstår ofte under REM-søvnen, når hjernen er svært aktiv. Forskere vet fortsatt ikke sikkert hvorfor vi drømmer. En mulig forklaring er at drømmene inngår i hjernens arbeid med minner og følelser, men de kan også være et biprodukt av aktiviteten som foregår under søvn.

Hvordan vet hjernen at vi er tørste?

Tørste skyldes ikke bare at munnen blir tørr. Små sanseceller i og nær hypothalamus registrerer hvor konsentrert blodet er. Når kroppen mister vann, øker konsentrasjonen av blant annet salter. Hjernen skaper da følelsen av tørste og frigjør hormonet ADH, som får nyrene til å holde tilbake mer vann. Fall i blodvolum eller blodtrykk kan også utløse tørste.

Når vi begynner å drikke, sendes det straks signaler fra munnen, svelget og fordøyelsessystemet til hjernen. Derfor kan tørsten avta før vannet faktisk er tatt opp i blodet. Hjernen forsøker dermed både å oppdage vannmangel og å forutse hvor mye vi er i ferd med å drikke

Kan stress være både positivt og negativt?

Ja. Stress er kroppens måte å gjøre oss klare til å møte en utfordring. Hjertet slår raskere, pusten øker og hjernen blir mer oppmerksom. Kortvarig stress kan derfor gi ekstra energi, skjerpe konsentrasjonen og hjelpe oss før en konkurranse, eksamen eller viktig oppgave.

Stress blir belastende når kravene er for store, varer lenge eller vi ikke får tid til å hente oss inn. Da kan kroppen bli værende i beredskap og gi blant annet søvnproblemer, muskelspenninger, uro, dårligere konsentrasjon og mageplager. Det er altså ikke bare selve stressreaksjonen som avgjør, men hvor sterk og langvarig den er – og om den etterfølges av hvile og restitusjon.

Hva skjer når du holder pusten?

Når du holder pusten, fortsetter kroppens celler å bruke oksygen og produsere karbondioksid. Oksygennivået synker gradvis, mens karbondioksid samler seg i blodet og gjør det surere.

Sanseceller i hjernen og blodårene registrerer endringen. Det er først og fremst økningen i karbondioksid som skaper den sterke trangen til å puste. Etter hvert kan mellomgulvet begynne å trekke seg sammen i små, ufrivillige pusteforsøk. Holder man fortsatt pusten, kan oksygenmangelen til slutt føre til svimmelhet og bevisstløshet.

Hyperventilering før pusteholding senker mengden karbondioksid og utsetter varselsignalet, men tilfører bare litt ekstra oksygen. Under vann kan man derfor miste bevisstheten før pustetrangen blir sterk. Man bør aldri konkurrere om å holde pusten under vann eller gjøre det alene

Hva skjer når du fryser?

Kuldereseptorer i huden registrerer at temperaturen faller og sender signaler til hypothalamus, som fungerer som kroppens temperaturkontroll. Hjernen setter deretter i gang tiltak for å holde temperaturen i de indre organene stabil.

Blodårene i huden trekker seg sammen, slik at mindre varmt blod strømmer ut til kroppsoverflaten. Derfor blir huden, fingrene og tærne kalde og kan bli bleke. Samtidig trekker små muskler ved hårene seg sammen og gir gåsehud.

Hvis dette ikke er nok, begynner vi å skjelve. Musklene trekker seg raskt og ufrivillig sammen og produserer ekstra varme. Ved alvorlig nedkjøling kan skjelvingen etter hvert avta, samtidig som personen blir sløv eller forvirret. Det er et faresignal – ikke et tegn på at kroppen er blitt varm igjen.

Hvor mye av kroppen består av vann?

Det varierer mer enn mange tror. Hos spedbarn kan vann utgjøre rundt 75 prosent av kroppsvekten, mens andelen hos voksne vanligvis ligger mellom 50 og 60 prosent. Vannandelen synker ofte med alderen.

Forskjellene skyldes særlig kroppssammensetningen. Muskler inneholder mye vann, mens fettvev inneholder betydelig mindre. Derfor har personer med mye muskelmasse vanligvis en høyere vannandel enn personer med høy fettandel. Menn har i gjennomsnitt noe høyere vannandel enn kvinner, hovedsakelig på grunn av forskjeller i muskel- og fettmasse.

Tallene er omtrentlige og beskriver kroppens totale vanninnhold – ikke hvor mye vann man bør drikke. Vannet finnes både inne i cellene, mellom cellene og i blodet.

Hvorfor svetter vi?

Kroppen forsøker å holde kjernetemperaturen nær 37 °C (98,6 °F). Temperaturen varierer litt gjennom døgnet, men kroppen fungerer best innenfor et forholdsvis smalt temperaturområde.

Når kjernetemperaturen stiger, sender hjernen signaler til svettekjertlene. De frigjør væske som legger seg på huden. Når svetten fordamper, tar den med seg varme og kjøler kroppen ned.

Derfor svetter vi særlig når det er varmt, når vi trener eller har feber. Vi kan også svette ved stress, redsel og sterke følelser. I fuktig luft fordamper svetten dårligere, og kjølingen blir mindre effektiv – selv om vi svetter mye.

Svette består hovedsakelig av vann, men inneholder også salter. Ved kraftig svetting mister kroppen derfor både væske og salter som må erstattes.