Som person med diabetes type 1 vet jeg hvor mye insulin-timing betyr i hverdagen. Du kan telle karbohydrater, sette dose og gjøre “alt riktig” — men insulinet bruker likevel tid på å virke.
Ved NTNU og Artificial Pancreas Trondheim har forskere jobbet med Micro-glukagon: mikroskopiske mengder glukagon blandet med hurtigvirkende insulin, med mål om å få insulinet til å virke raskere.
Dette er ikke et produkt vi kan hente på apoteket i morgen. Men det virker som forskningen har kommet langt nok til at industrien bør våkne.
For meg er spørsmålet enkelt:
Når en løsning kan gjøre insulin raskere og kanskje bidra til bedre kunstig bukspyttkjertel — hvorfor står ikke de store insulinaktørene i kø?
Mer forskning og kliniske studier trengs, men dette fortjener oppmerksomhet.
