Går vi mot større valgfrihet mellom insulinpumper og glukosesensorer?

Flere pumpeprodusenter åpner nå for glukosesensorer fra andre selskaper. Det kan gi personer med type 1-diabetes større valgfrihet, men bare mellom kombinasjoner som er testet og godkjent. Hvilket utstyr den enkelte faktisk får tilgang til, avhenger dessuten av godkjenninger, innkjøpsavtaler og prioriteringer i det enkelte land. I Norge er teknisk valgfrihet derfor ikke alltid det samme som reell valgfrihet.

KI generert illustrasjon

Oppdatert juli 2026.

Pumpen, sensoren og algoritmen kan komme fra forskjellige selskaper

Et automatisert insulintilførselssystem består vanligvis av tre hoveddeler:

  • en insulinpumpe
  • en kontinuerlig glukosesensor
  • en algoritme som beregner hvordan insulintilførselen skal justeres

Delene trenger ikke lenger å komme fra samme produsent. Flere selskaper samarbeider nå om systemer der pumpen, sensoren og algoritmen er utviklet av ulike aktører.

Dette betyr likevel ikke at enhver sensor kan kobles til enhver pumpe. Det finnes fortsatt bestemte og godkjente kombinasjoner. Men én pumpeplattform kan i økende grad støtte sensorer fra mer enn én produsent.

KI generert illustrasjon

Tandem samarbeider foreløpig hovedsakelig med Dexcom i Norge

Tandem t:slim X2 bruker Control-IQ-algoritmen og kan i Norge samarbeide med både Dexcom G6 og Dexcom G7. Den nasjonale avtalen oppgir Tandem med Dexcom G7 som tredjeprioritert automatisert pumpesystem.

Internasjonalt har Tandem også begynt å integrere sensorer fra Abbott. I juli 2026 ble t:slim X2 med FreeStyle Libre 3 Plus lansert i Storbritannia, Sveits, Sverige, Finland og Italia. Flere europeiske land er varslet senere, men Norge var ikke blant landene som ble oppgitt ved denne lanseringen.

Det viser at Tandem beveger seg fra et nært samarbeid med én sensorprodusent til å støtte sensorer fra flere selskaper. Den utvidede valgfriheten er likevel ikke tilgjengelig i alle land samtidig.

Omnipod 5 kan brukes med sensorer fra både Dexcom og Abbott

På Omnipods norske nettsted oppgis Omnipod 5 som kompatibel med:

  • Dexcom G6
  • Dexcom G7
  • FreeStyle Libre 2 Plus

Sensoren tildeles separat og krever en egen søknad.

Dette gir i utgangspunktet flere sensorvalg til samme pumpeplattform. Men det betyr ikke nødvendigvis at alle brukere kan bytte fritt mellom sensorene. Riktig pod, programvare, kontrollenhet og sensor må passe sammen, og det offentlige må godkjenne og finansiere det aktuelle utstyret.

Den gjeldende nasjonale avtalen for patchpumper oppgir fortsatt Omnipod DASH som førsteprioritet og Accu-Chek Solo som andreprioritet. Omnipod 5 står ikke oppført som det ordinære førstevalget i denne delen av avtalen, selv om produktet presenteres på norske produktsider og brukes av enkelte personer i Norge

Medtronic har åpnet for en sensor fra Abbott

Medtronic har tradisjonelt tilbudt MiniMed-systemet med egen pumpe, egen algoritme og egne sensorer. I den norske innkjøpsavtalen står MiniMed 780G med Medtronics Simplera Sync-sensor som førsteprioritert automatisert pumpesystem.

Samtidig har Medtronic inngått et omfattende samarbeid med Abbott. I USA ble MiniMed 780G lansert med Instinct, en sensor produsert av Abbott og utviklet spesielt for MiniMed-systemene. Den kommersielle lanseringen startet i desember 2025.

Dette er en tydelig oppmykning, men ikke et helt åpent system. Instinct er laget spesielt for Medtronics pumper og programvare. Sensoren kan ikke uten videre kobles til pumper fra andre produsenter, og kombinasjonen er ikke oppført som et norsk alternativ.

Medtronic samarbeider altså med en ekstern sensorprodusent, men beholder fortsatt kontrollen over hvilke produkter som kan inngå i MiniMed-systemet.

Hvorfor skjer denne endringen?

Det finnes neppe én enkelt forklaring. Flere utviklingstrekk trekker sannsynligvis i samme retning.

YpsoPump – tre produsenter i samme system

mylife Loop er et tydelig eksempel på hvordan ulike produsenter kan bidra med hver sin del av et automatisert system.

Systemet består av:

  • YpsoPump, produsert av Ypsomed
  • CamAPS FX, utviklet av CamDiab
  • Dexcom G7 eller FreeStyle Libre 3 Plus, produsert av henholdsvis Dexcom og Abbott

Sensorverdiene sendes til CamAPS FX-appen på brukerens mobiltelefon. Algoritmen beregner insulinbehovet og sender deretter instruksjoner til YpsoPump. Pumpen, algoritmen og sensoren kommer dermed fra opptil tre forskjellige selskaper.

Den norske produktsiden beskriver i dag systemet med Dexcom G7 eller FreeStyle Libre 3 Plus. Den nasjonale innkjøpsavtalen oppgir imidlertid fortsatt YpsoPump med FreeStyle Libre 3 som andreprioritet og YpsoPump med Dexcom G6 som fjerdeprioritet. Produsentenes tekniske utvikling og de offentlige innkjøpsavtalene blir altså ikke nødvendigvis oppdatert samtidig.

Brukerne foretrekker forskjellige sensorer

En person kan være fornøyd med pumpen og algoritmen, men misfornøyd med sensoren. Forskjellene kan handle om:

  • hudreaksjoner og klebemiddel
  • sensorens størrelse og brukstid
  • oppvarmingstid
  • alarmer
  • stabilitet og nøyaktighet
  • apper og datadeling
  • mobiltelefonkompatibilitet
  • hvor stabilt sensoren kommuniserer med pumpen

En pumpeprodusent som bare støtter én sensortype, risikerer å miste brukere som foretrekker en annen sensor. Tandem sier selv at personer som bruker automatisert insulintilførsel, ønsker større fleksibilitet i valg av utstyr.

Ingen produsent trenger å utvikle alt selv

Det er krevende å utvikle både insulinpumpe, glukosesensor, algoritme, mobilapplikasjon og dataløsninger.

Samarbeid gjør det mulig å kombinere en pumpe fra én produsent med en sensor eller algoritme fra et selskap som har spesialisert seg på nettopp denne delen av systemet. YpsoPump, CamAPS FX og sensorer fra Dexcom eller Abbott er det tydeligste eksemplet.

Det kan gjøre produktutviklingen raskere og gi flere valgmuligheter enn dersom hver pumpeprodusent skulle utvikle alle delene alene.

Konkurransen presser fram større fleksibilitet

Når én pumpe kan brukes med sensorer fra både Dexcom og Abbott, blir det vanskeligere for andre produsenter å kreve at brukeren godtar én bestemt sensor for å få tilgang til pumpen eller algoritmen.

Sensorvalg blir dermed en del av konkurransen mellom pumpesystemene. Produsentene konkurrerer ikke lenger bare om selve pumpen, men om hvor fleksibelt det samlede systemet er.

Det er ennå ikke «plug and play»

Utviklingen kan ligne på det som i annen teknologi kalles «plug and play», men vi er ikke kommet dit at brukeren kan sette sammen systemet fritt.

Hver kombinasjon av pumpe, sensor og algoritme må være testet og godkjent. Det kan også kreves:

  • en bestemt pumpe- eller podutgave
  • riktig programvareversjon
  • en kompatibel mobiltelefon
  • riktig operativsystem
  • en bestemt applikasjon
  • godkjenning og finansiering i brukerens land

At en pumpe og en sensor er teknisk kompatible, betyr heller ikke at forbindelsen alltid vil være problemfri. Også godkjente systemer kan miste kontakten midlertidig eller ha problemer med sammenkobling og dataoverføring.

Større samarbeid mellom produsentene må derfor ikke forveksles med at alle produkter kan kobles sammen, eller med en garanti for at pumpen og sensoren alltid finner hverandre.

Hva kan norske brukere faktisk få?

I Norge kjøpes insulinpumper og glukosesensorer inn gjennom nasjonale avtaler som administreres av Sykehusinnkjøp på vegne av helseforetakene.

Utstyret finansieres av det offentlige

I Norge trenger personer som får innvilget insulinpumpe eller kontinuerlig glukosesensor, vanligvis ikke å kjøpe utstyret selv. Pumpen og annet teknisk utstyr regnes som behandlingshjelpemidler og lånes ut gjennom helseforetakets enhet for behandlingshjelpemidler. Nødvendig forbruksmateriell, som sensorer, infusjonssett og reservoarer, utleveres også gjennom denne ordningen.

Det er derfor vanlig å si at pumpe og sensor er «gratis» for brukeren. Mer presist er det å si at utstyret finansieres av det offentlige og lånes ut uten at brukeren betaler selve kostnaden for pumpen eller sensorsystemet. Utstyret eies normalt av helseforetaket og skal leveres tilbake dersom behandlingen avsluttes eller systemet byttes.

Dette gjelder ikke nødvendigvis alle kostnader ved diabetesbehandlingen. Insulin og enkelte andre legemidler dekkes gjennom den norske refusjonsordningen for reseptbelagte medisiner. Voksne kan betale egenandel fram til de eventuelt får frikort. Pumpe og CGM dekkes gjennom en annen ordning enn blå resept.

For lesere fra blant annet USA kan dette være uvant. Der kan tilgangen til pumpe og CGM avhenge av forsikringsselskap, hvilken forsikringsplan man har, Medicare-regler, egenandeler og hvilke produkter planen dekker. Det finnes derfor ikke én felles amerikansk ordning som gjelder likt for alle.

Den norske modellen har dermed to sider:

Brukeren slipper normalt å betale den store kostnaden for selve utstyret, men kan heller ikke nødvendigvis velge fritt mellom alle tilgjengelige pumper og sensorer.

Den gjeldende prioriteringen for automatiserte pumpesystemer er:

  1. MiniMed 780G med Simplera Sync
  2. YpsoPump med FreeStyle Libre 3
  3. Tandem med Dexcom G7
  4. YpsoPump med Dexcom G6

For patchpumper er Omnipod DASH førsteprioritet og Accu-Chek Solo andreprioritet. Avtalen for automatiserte pumpesystemer er forlenget til 30. april 2027, mens de andre delene gjelder til 31. desember 2026, med mulighet for ytterligere forlengelse.

Hovedregelen er at helseforetakene skal velge leverandøren og systemet som er vurdert å ha best forhold mellom pris og kvalitet. Det er derfor ikke presist å si at det billigste produktet automatisk vinner, men pris er en del av vurderingen og kan få stor betydning.

Det kan gjøres avvik dersom legen begrunner dette ut fra en medisinskfaglig vurdering, dersom et høyere prioritert produkt har begrensninger som et lavere prioritert produkt ikke har, eller dersom det oppstår leveringsproblemer. Slike avvik skal dokumenteres.

Endokrinologisk forenings metodebok sier også at behandlende lege skal vurdere behovet sammen med brukeren, men at prioriteringen i innkjøpsavtalen skal følges med mindre et høyere prioritert system ikke dekker brukerens medisinske behov godt nok.

Når valgmulighetene blir vanskelige å forstå

For personer med type 1-diabetes kan det være vanskelig å forstå hvorfor noen får et bestemt system, mens andre ikke gjør det.

En pumpe kan være godkjent, presentert på en norsk produktside og brukt av enkelte norske pasienter, men likevel ikke være det prioriterte produktet i den nasjonale innkjøpsavtalen. Produsentens nettside forteller hva teknologien kan gjøre. Innkjøpsavtalen forteller i større grad hva helseforetakene som hovedregel skal kjøpe.

Tidligere behandling og overgangsordninger kan også få betydning.

Jeg fikk selv tilgang til Omnipod 5 etter tidligere å ha brukt Omnipod DASH. I mitt tilfelle kom jeg inn under en unntaksregel. Jeg opplevde dette som heldig, men det betyr ikke at alle som tidligere har brukt DASH, automatisk får samme tilbud.

To personer kan derfor ønske det samme utstyret, men få forskjellige svar. Forskjellen kan blant annet være knyttet til:

  • hvilket utstyr de allerede bruker
  • tidspunktet behandlingen ble startet
  • medisinske behov
  • dokumenterte problemer med tidligere utstyr
  • overgangs- eller unntaksordninger
  • hvilken innkjøpsavtale som gjaldt da vurderingen ble gjort

For brukeren kan dette oppleves tilfeldig eller uoversiktlig, selv om avgjørelsen har en medisinsk eller administrativ begrunnelse.

Forvirringen blir særlig stor når produsenten opplyser at en pumpe kan brukes med flere sensorer, mens det offentlige tilbudet bare omfatter én av kombinasjonene.

Når brukere ønsker et annet system

Jeg kjenner til flere brukere i Norge som ønsker en annen pumpe eller sensor enn den de bruker i dag.

Noen ønsker en slangeløs pumpe. Andre foretrekker en bestemt algoritme, en mindre sensor, lengre brukstid eller muligheten til å styre behandlingen fra mobiltelefonen. Enkelte opplever hudreaksjoner, for mange alarmer eller ustabil kommunikasjon mellom pumpen og sensoren.

Det er forståelig at brukere blir skuffet når de ser at ønsket utstyr finnes i Norge, eller brukes av andre, men ikke blir tilbudt dem selv.

Et ønske om et bestemt merkenavn er likevel ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å fravike innkjøpsavtalen. Dersom det nåværende systemet gir konkrete problemer, bør disse beskrives så presist som mulig. Det kan for eksempel være gjentatte hudreaksjoner, problemer med betjening, manglende telefonkompatibilitet eller at utstyret ikke fungerer tilfredsstillende i arbeid, søvn eller fysisk aktivitet.

Da kan vurderingen knyttes til brukerens faktiske behov og til begrensningene ved det prioriterte systemet.

KI generert illustrasjon

En reell oppmykning – men ikke full valgfrihet

Utviklingen er tydelig:

  • Ypsomed samarbeider med CamDiab, Dexcom og Abbott.
  • Tandem samarbeider med Dexcom og internasjonalt også med Abbott.
  • Insulet tilbyr Omnipod 5 med sensorer fra både Dexcom og Abbott.
  • Medtronic har begynt å integrere en sensor produsert av Abbott.

Dette er en reell oppmykning. Pumpeprodusentene kan i mindre grad regne med at brukeren vil akseptere én bestemt sensor bare fordi vedkommende ønsker pumpen eller algoritmen.

Men større teknisk valgfrihet betyr ikke nødvendigvis større reell valgfrihet. Godkjenninger, programvare, produktversjoner, nasjonale innkjøpsavtaler og individuelle medisinske vurderinger avgjør fortsatt hva den enkelte faktisk får tilgang til.

Vi går mot flere godkjente kombinasjoner mellom insulinpumper og glukosesensorer. Foreløpig går vi ikke mot et system der alle fritt kan velge og sette sammen det utstyret de selv foretrekker.

Tips en venn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen