Eversense 365 er en kontinuerlig glukosesensor som plasseres under huden på overarmen. Sensoren kan bli liggende i opptil 365 dager. En oppladbar sender festes på huden over sensoren og overfører glukoseverdier til en mobilapp.

Eversense 365 består av en liten sensor under huden, en oppladbar sender på overarmen og en mobilapp som viser glukoseverdiene. Foto: Senseonics.
Den store fordelen er tiden mellom hvert planlagte sensorbytte. Men systemet er ikke vedlikeholdsfritt. Senderen må lades, plasteret skiftes daglig, og dersom den implanterte sensoren svikter, kan brukeren ikke bytte den selv.
Sensoren ligger under huden
De fleste kontinuerlige glukosesensorer har en tynn sensortråd som føres gjennom huden. Senderen og resten av sensoren sitter samtidig synlig utenpå kroppen.
Eversense 365 er annerledes. Hele sensoren, som er omtrent 18 millimeter lang, plasseres i underhudsfettet på overarmen. Innsettingen gjøres av opplært helsepersonell gjennom et lite snitt i huden.
Når brukstiden er over, må sensoren fjernes gjennom et nytt mindre inngrep. Dersom behandlingen skal fortsette, settes det inn en ny sensor.
Brukeren slipper dermed å føre en ny sensor gjennom huden hver eller annenhver uke. Til gjengjeld blir man avhengig av helsepersonell både ved innsetting og fjerning.

Den omtrent 18 millimeter lange sensoren plasseres i underhudsfettet på overarmen av opplært helsepersonell. Foto: Senseonics.
Måler den glukose i blodet?
Nei. Eversense 365 måler glukose i vevsvæsken mellom cellene. Det gjør også sensorer fra blant andre Dexcom, FreeStyle Libre og Medtronic.
Glukoseverdien i vevsvæsken følger vanligvis blodglukosen ganske tett. Ved raske endringer kan det likevel oppstå en tidsforskjell mellom glukosen i blodet og verdien sensoren viser. Dette gjelder alle sensorer som måler i vevsvæske.
Eversense bruker imidlertid en annen målemetode enn de fleste andre sensorer. Inne i sensoren finnes et materiale som reagerer på glukose ved hjelp av fluorescens – en form for lyssignal. Styrken på signalet brukes til å beregne glukoseverdien.
Fysiologisk måler Eversense dermed på samme sted som andre sensorer, men den tekniske målemetoden er annerledes.
Senderen må sitte på huden
Selv om sensoren ligger under huden, må brukeren ha en liten sender festet utenpå overarmen. Den plasseres rett over sensoren ved hjelp av et silikonbasert plaster.
Senderen har flere oppgaver:
- Den tilfører sensoren energi trådløst gjennom huden.
- Den mottar målesignalene fra sensoren.
- Den beregner glukoseverdien og endringshastigheten.
- Den sender opplysningene til mobilappen via Bluetooth.
- Den kan varsle med vibrasjoner direkte på armen.
Glukoseverdiene overføres til mobiltelefonen hvert femte minutt.
Senderen kan tas av og settes på igjen uten at den implanterte sensoren må byttes eller varmes opp på nytt. Når senderen er fjernet, produseres det imidlertid ingen nye glukoseverdier eller varsler. Etter at senderen settes på igjen, kan det ta opptil ti minutter før målingene vises i appen.
Plasteret skiftes hver dag
Selve senderen er beregnet for gjenbruk i opptil ett år. Den skal derfor ikke skiftes daglig.
Det er silikonplasteret som holder senderen på plass, som normalt byttes hver dag. Produsenten leverer både hvite og gjennomsiktige plaster.
For enkelte kan et nytt plaster hver dag gi færre langvarige hudreaksjoner. Andre vil oppleve det daglige plasterbyttet som mer arbeid enn å la en vanlig sensor sitte urørt i 10–15 dager.
Senderen må lades hver dag
Senderen har et oppladbart batteri og må tas av armen og lades i omtrent 15 minutter hver dag. Etter lading har den strøm til omtrent ett døgn.
Ladingen skjer ikke magnetisk. Den medfølgende USB-kabelen kobles direkte til senderen og til en strømadapter for vegguttak. Produsenten anbefaler at det originale ladeutstyret brukes.
Den implanterte sensoren har ikke eget batteri. Når senderen sitter på huden over sensoren, overfører den energi trådløst gjennom huden via en induktiv forbindelse.
Mens senderen lades, mottar brukeren ingen nye glukoseverdier eller varsler.

Senderen tas av armen og lades med en USB-kabel og strømadapter i omtrent 15 minutter hver dag. På bildet vises kabelen koblet direkte til senderen. Foto: Senseonics.
Fortsatt behov for fingerstikk
Eversense 365 er ikke fabrikkalibrert på samme måte som enkelte andre sensorer.
Etter oppstarten kreves kalibrering med fingerstikk daglig til og med dag 13. Deretter skal sensoren vanligvis kalibreres én gang i uken.
Fingerprøver skal også brukes dersom symptomer og sensorverdi ikke stemmer overens, eller dersom systemet ikke viser pålitelige glukoseverdier.
Ukentlig kalibrering er betydelig mindre enn tidligere Eversense-modeller krevde, men mer enn ved sensorer som normalt ikke trenger kalibrering.
Hvor nøyaktig er sensoren?
Eversense 365 ble undersøkt i ENHANCE-studien, som omfattet 110 voksne med diabetes. Omtrent 60 prosent av deltakerne hadde type 1-diabetes.
Den gjennomsnittlige forskjellen mellom sensorverdiene og laboratoriemålt glukose, oppgitt som MARD, var 8,8 prosent gjennom studieperioden. Dette er på nivå med flere etablerte glukosesensorer.
Nøyaktigheten holdt seg relativt stabil gjennom året. Studien viste også god evne til å oppdage både lave og høye glukoseverdier.
Studien ble finansiert av Senseonics, og flere av forfatterne var ansatt i selskapet. Resultatene er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift, men tilknytningen til produsenten bør tas med i vurderingen.
Fungerer alle sensorene et helt år?
Eversense 365 er godkjent for bruk i opptil 365 dager. Det betyr ikke at hver enkelt sensor garantert vil fungere så lenge.
I ENHANCE-studien fungerte:
- 96 prosent av sensorene etter 180 dager
- 93 prosent etter 270 dager
- 90 prosent ved dag 365
Omtrent én av ti sensorer nådde dermed ikke helt fram til ettårsmerket.
Sensorene som fortsatt fungerte ved dag 365, ble fjernet da studieperioden var avsluttet. Studien viser derfor ikke hvor mye lenger de kunne ha fungert. Systemet er uansett bare godkjent for maksimalt 365 dagers bruk.
Den riktige formuleringen er derfor at sensoren kan brukes i opptil ett år – ikke at alle sensorer varer et helt år.
Hva viser erfaringene fra vanlig bruk?
Eversense 365 ble tatt i bruk i USA høsten 2024. De første større dataene fra vanlig bruk ble presentert i 2026 og omfattet over 5000 sensorer.
Brukerne hadde senderen på armen i gjennomsnitt nesten 94 prosent av tiden. Gjennomsnittlig tid i målområdet var 66 prosent, og resultatene var omtrent like i første og andre halvdel av sensoråret.
Dette tyder på at mange bruker systemet gjennom hele året, og at ytelsen ikke faller tydelig mot slutten av perioden.
Resultatene må likevel tolkes med forsiktighet. Dataene er analysert og presentert av produsenten. Tid i målområdet viser heller ikke i seg selv at Eversense gir bedre regulering enn Dexcom, Libre eller andre sensorer.
Vi har gode data om nøyaktighet og sensorens levetid, men fortsatt mindre uavhengig kunnskap om hvordan Eversense 365 oppleves gjennom flere års bruk.
Hva hvis sensoren plutselig slutter å fungere?
Med en vanlig glukosesensor kan brukeren ofte sette inn en ny dersom den svikter – også klokken tre om natten.
Det kan man ikke gjøre med Eversense 365.
Dersom den implanterte sensoren slutter å fungere, må brukeren gå over til fingerprøver eller en annen sensorløsning inntil helsepersonell kan vurdere situasjonen. Sensoren kan måtte fjernes og erstattes gjennom et nytt inngrep.
Det kan også oppstå problemer med senderen, mobiltelefonen, appen eller forbindelsen mellom de ulike komponentene.
Ved bruk sammen med et automatisert insulinsystem vil automatiseringen kunne bli avbrutt når pumpen ikke lenger mottar sensordata. Hva pumpen gjør videre, avhenger av det aktuelle systemet.
Dette betyr ikke at Eversense er ustabil. Ni av ti sensorer fungerte fortsatt ved dag 365, og nøyaktigheten var relativt stabil gjennom hele perioden. Men dersom noe først går galt, har brukeren mindre mulighet til å løse sensorproblemet selv.
Også denne teknologien krever en plan B
Personer med type 1-diabetes må alltid ha en plan B. Det gjelder også når teknologien fungerer godt til vanlig.
Plan B bør minst omfatte:
- blodsukkerapparat
- teststrimler som ikke er utgått på dato
- stikkepenn og lansetter
- utstyr for måling av ketoner
- insulinpenn med tilstrekkelig insulin
- flere ubrukte pennkanyler
- hurtigvirkende glukose ved føling
- nødvendig kunnskap om insulindosering uten sensordata og automatisk pumpestyring
- kontaktinformasjon til behandlingssted og teknisk støtte
En brukt pennkanyle skal ikke regnes som reserveutstyr. Insulin som blir liggende i den svært tynne kanylen, kan tørke eller krystallisere og blokkere den fullstendig. Plan B må derfor inneholde flere nye kanyler i ubrutt emballasje.
Pumpebrukere bør også ha en avtalt plan for hvordan basalinsulin skal erstattes dersom pumpen blir ute av drift over lengre tid. Hvilket insulin og hvilke doser som skal brukes, må avklares individuelt med diabetesteamet.
På reiser bør måleutstyr, insulin, nye kanyler, ladeutstyr og plaster oppbevares i håndbagasjen.
God stabilitet gjør ikke plan B overflødig. Plan B er ikke et uttrykk for manglende tillit til teknologien. Den er en nødvendig del av trygg bruk.
Mulige fordeler
Den største fordelen er den lange tiden mellom hvert planlagte sensorbytte.
Andre mulige fordeler er:
- bare én planlagt sensorinnsetting og én oppvarmingsperiode i året
- ingen sensortråd som kan rykkes ut av huden
- senderen kan tas av og settes på igjen
- vibrasjonsvarsler direkte på armen
- mindre risiko for falske lave verdier når man ligger på sensoren
- færre avbrudd på grunn av ordinære sensorbytter
- daglig skifte av plaster kan være gunstig for enkelte med hudreaksjoner
For noen kan dette bety mindre oppmerksomhet rundt selve sensoren i hverdagen.
Mulige ulemper
Et sensorår uten planlagte bytter betyr ikke et vedlikeholdsfritt år.
Mulige ulemper er:
- daglig lading av senderen
- daglig skifte av plaster
- ingen glukoseverdier mens senderen er fjernet
- daglige kalibreringer i oppstartsperioden og deretter ukentlig fingerstikk
- innsetting og fjerning må utføres av helsepersonell
- brukeren kan ikke selv skifte en sensor som svikter
- fare for mindre arr, hudreaksjoner, infeksjon eller forsinket sårheling
- foreløpig begrenset kompatibilitet med insulinpumper
I ENHANCE-studien ble det ikke rapportert alvorlige hendelser knyttet til sensoren eller inngrepene. Det forekom likevel blant annet mindre infeksjoner, forsinket sårheling, hudreaksjoner, smerter og misfarging av huden.
Hos to av totalt 146 sensorer måtte ultralyd brukes som hjelp under fjerningen. Alle de registrerte hendelsene var gått over da deltakernes oppfølging ble avsluttet.
Kan sensoren styre en insulinpumpe?
Eversense 365 er godkjent i USA som en integrerbar glukosesensor. Det betyr at den kan kommunisere med kompatible insulinpumper og automatiserte insulinsystemer som er særskilt godkjent for den.
I USA kan sensoren brukes sammen med insulinpumpen twiist. Dette er foreløpig den eneste kommersielt tilgjengelige pumpeintegrasjonen.
Eversense 365 kan derfor ikke uten videre brukes til å styre insulinpumpene som er vanligst i Norge. For mange norske pumpebrukere vil manglende kompatibilitet være en betydelig begrensning.
Godkjent i Europa – men ikke nødvendigvis tilgjengelig i Norge
Eversense 365 fikk CE-godkjenning i januar 2026. Den europeiske lanseringen begynte i Sverige i april, med planlagt videre lansering i blant annet Tyskland, Italia og Spania.
CE-godkjenning betyr at produktet kan markedsføres i Europa. Det betyr ikke automatisk at sensoren blir tilgjengelig eller offentlig finansiert i Norge.
Norge er foreløpig ikke nevnt blant landene i den første europeiske lanseringen.
Min vurdering
Som erfaren diabetiker ser jeg den store fordelen ved å slippe hyppige sensorbytter. Samtidig gir dagens sensorer meg en form for selvstendighet. Slutter sensoren å virke klokken tre om natten, kan jeg sette inn en ny.
Det kan jeg ikke gjøre med Eversense 365. Dersom den implanterte sensoren svikter, må jeg gå tilbake til fingerprøver inntil jeg får hjelp av helsepersonell eller tilgang til en annen sensor. Det kan oppleves som et skritt tilbake til en mer gammeldags form for glukosemåling.
Studiene viser riktignok at stabiliteten er god. Ni av ti sensorer fungerte fortsatt ved ettårsmerket, og nøyaktigheten holdt seg relativt stabil gjennom hele perioden. Risikoen for tidlig sensorsvikt ser derfor ut til å være begrenset – men den er ikke borte.
Eversense 365 fjerner mange planlagte sensorbytter. Samtidig innebærer systemet daglig lading, plasterbytte og en større avhengighet av helsepersonell dersom selve sensoren svikter.
Spørsmålet blir derfor ikke bare hvor lenge sensoren varer. Det handler også om hvor mye kontroll man ønsker å ha når noe uventet skjer.
Gjennom mange år med type 1-diabetes har jeg lært én ting: Vi må alltid ha en plan B. Jo mer avansert teknologien blir, desto lettere er det kanskje å glemme det.
Men strøm kan forsvinne. Mobiltelefoner og apper kan svikte. Infusjonssett kan gå tett. En brukt pennkanyle kan være blokkert. Og også en sensor som kan vare i opptil ett år, kan slutte å fungere tidligere.